FRA UDI TIL UNE: Alle asylsøkere blir intervjuet av førsteinstansen UDI, og både asylintervjuet, den skriftlige klagen og alle øvrige saksdokumenter leses også av UNE før det treffes et vedtak, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
FRA UDI TIL UNE: Alle asylsøkere blir intervjuet av førsteinstansen UDI, og både asylintervjuet, den skriftlige klagen og alle øvrige saksdokumenter leses også av UNE før det treffes et vedtak, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Grøtt / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Asylsøkere

Rettssikkerhet i UNE

Vårt klare mål i alle saker er at resultatet skal være riktig ut fra gjeldende lover og regler, ikke at flest mulig saker skal avslås.

Meninger
ASS. DIREKTØR: Ketil Larsen.
ASS. DIREKTØR: Ketil Larsen. Vis mer

I Dagbladet 21. desember kaller Georg Schjerven Hansen rettssikkerheten i Utlendingsnemnda (UNE) for en dårlig vits. UNE er bundet av taushetsplikt i enkeltsaken han beskriver, men vi svarer gjerne på det som ikke handler om personopplysninger.

Rettssikkerheten er det viktigste for UNE når vi behandler klager over avslag truffet av førsteinstansen UDI. Vårt klare mål i alle saker er at resultatet skal være riktig ut fra gjeldende lover og regler, ikke at flest mulig saker skal avslås.

Spesielt viktig er det at ingen skal returneres til forfølgelse. Tvil om beskyttelsesbehov i asylsaker skal komme klagerne til gode. Det gjelder også for homofile fra Uganda, som i eksempelsaken til Schjerven Hansen.

Det er ikke riktig at den aktuelle saken per definisjon skulle ha blitt behandlet i et nemndmøte. Etter loven skal saker som byr på vesentlige tvilsspørsmål, inkludert troverdighetsspørsmål, avgjøres i slike møter.

UNEs nemndledere vurderer om det er slike tvilsspørsmål på bakgrunn av sakens dokumenter, landinformasjon og praksis i liknende saker. Også i saker hvor UNE ikke snakker med klagerne i nemndmøte, gjelder forvaltningslovens krav til at sakene skal være så godt opplyst som mulig.

Alle asylsøkere blir intervjuet av førsteinstansen UDI, og både asylintervjuet, den skriftlige klagen og alle øvrige saksdokumenter leses også av UNE før vi treffer et vedtak. Schjerven Hansen reagerer på UNEs korte saksbehandlingstid. Saken ble altså først behandlet av UDI. Da vedtaket ble påklaget, sto UDI fast på sin vurdering og oversendte saken til UNE.

«Normal prosedyre er da at det tar måneder å behandle klagen,» skriver han. Nei; det er ikke lenger normalt at UNE bruker flere måneder på klagebehandlingen av asylsaker. Hvis SEIF, som representerte ham, satt på mer informasjon av betydning for saken, burde de ha sendt den inn umiddelbart.

Uansett, de har verken før eller etter avgjørelsen presentert noe for oss som tyder på at resultatet ble feil.

Så skriver Schjerven Hansen: «Hvis UNE avslår klagen, sender UNE et vedtak i posten, hvor det settes en utreisefrist som typisk er noen uker seinere.» Ja, slik gjøres det i mange tilfeller, men ikke alle. Fristen kan bli kortere eller sløyfes dersom det er fare for at noen vil gå i dekning og ikke reise frivillig. Dette følger direkte av utlendingsloven. Det finnes også regler om at politiet i visse tilfeller kan få i oppdrag å informere klageren og advokaten om vedtak og utreiseplikt.

Ikke noe av dette handler om suspekt «samarbeid» og «hemmelighold» mellom politiet og UNE, men om å følge de lover og regler som gjelder.

Georg Schjerven Hansen har også noen utledninger om politiets rolle i saken. De kan ikke UNE kommentere. Etter at UNE har truffet et endelig vedtak med utreiseplikt, er det politiets oppgave å påse at klagerne faktisk forlater landet, og om nødvendig ledsage dem til hjemlandet med tvang.