HAR SAGT SITT: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har sagt sitt. Nå er det på tide stortingspolitikerne tar til fornuften, skriver artikkelfatteren. Foto: Lars Eivind Bones<div><br></div>
HAR SAGT SITT: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har sagt sitt. Nå er det på tide stortingspolitikerne tar til fornuften, skriver artikkelfatteren. Foto: Lars Eivind Bones

Vis mer

Debatt: Diskriminering

Rettssikkerheten på likestillingens alter

Regjeringens forslag til endringer i diskrimineringsregelverket er dårlige nyheter for rettssikkerheten.

Meninger

En sak har som regel to sider. Et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp er derfor at det skal være mulig å få vurdert en sak på nytt dersom man er uenig i avgjørelsen. Denne garantien har man også hatt når det kommer til diskriminering, gjennom behandling i ombud og ankenemnd. Solveig Horne foreslår at sakene fra nå av skal behandles i et samlet håndhevingsapparat, uten klagemulighet. Dette er Virke uenig i.

Disse sakene er kompliserte og vanskelige, noe som illustreres av det faktum at nemnda kom til en annen konklusjon enn ombudet i nær halvparten av sakene fra 2015.

Behovet for den sikkerhetsventilen som to-instanssystemet innebærer, er derfor åpenbart. Men Horne stopper ikke der. I tillegg ønsker hun at det nye håndhevingsapparatet også skal kunne tilkjenne erstatning. Disse to forslagene – både hver for seg, men særlig samlet – er dårlige nyheter for rettssikkerheten.

Dette har blitt diskutert før og blitt avvist hver gang. I 2004 skrev for eksempel Regjeringsadvokaten følgende:

«Kombinasjonen ‘delt’ bevisbyrde og objektivt erstatningsansvar bryter radikalt med hovedregelen i erstatningsretten, og reiser problemer i forhold til gjerningspersonens rettssikkerhet. […] Denne type saker kan være kompliserte bevismessig, og det vil ofte være slik at det står ord mot ord, og det vil ofte være vanskelig å bevise sin uskyld.

For den som eventuelt blir dømt til å betale erstatning på grunnlag av «delt» bevisbyrde, og uten at det nødvendigvis er noe å bebreide vedkommende, vil dette oppleves som svært belastende.»

Vi skal selvfølgelig ha et regelverk som sikrer et likestilt arbeidsliv uten diskriminering, men ikke for enhver pris. Gjennom forslaget er det ikke bare arbeidsgivere som kan bli pålagt å betale erstatning. Det samme vil gjelde kolleger. Er vi virkelig tjent med et system hvor arbeidsgivere kan bli pålagt erstatningsansvar for en påstand de ikke klarer å motbevise og heller ikke kan bebreides for?

Horne har sagt sitt. Nå er det på tide stortingspolitikerne tar til fornuften og sier nei når forslaget behandles over påske.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook