LEDER

Dagbladet mener:

Rettsstaten dør i Polen

Land i Europa som krenker menneskerettighetene, bør ikke motta noen form for økonomisk støtte fra EU eller EØS. Norge har et tydelig ansvar når det gjelder Polen.

MOBILISERING: Kristne polakker demonstrerer i Warszawa høsten 2019 i protest mot regjeringens og den katolske kirkens kampanje mot LBGT-minoriteten. FOTO: Wojtek RADWANSKI / AFP)
MOBILISERING: Kristne polakker demonstrerer i Warszawa høsten 2019 i protest mot regjeringens og den katolske kirkens kampanje mot LBGT-minoriteten. FOTO: Wojtek RADWANSKI / AFP) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Regjeringspartiet PiS i Polen har over flere år undergravd rettsstaten, ført en sterkt nasjonalistisk kulturpolitikk og rettet skarpt skyts mot LHBT-minoriteten. Selv om både EU og Europarådet har reagert på den negative utviklingen av menneskerettighetene i Polen, er det ingen tegn til at regjeringen vil endre kurs. Norge står ikke utenfor denne konflikten. I perioden 2014 – 2021 skal Polen etter avtale motta 809 mill. euro (ca. 8 milliarder kroner) i midler fra EØS-landene. Norge betaler 98 prosent av regningen. 70 mill. euro er avsatt til justissektoren. Etter at Domstolsadministrasjonen stanset samarbeidet med Polen, har også Utenriksdepartementet satt ned foten. Det er kjent at det er stor uro i Norges Høyesterett over det som skjer med domstolene i Polen.

Regjeringen i Polen retter seg ikke etter dommer i landets høyesterett, og vil sikre seg muligheten til å beholde dommere som ikke er lovformelig oppnevnt. Regjeringen og PiS vil da ha sikret seg kontroll over høyesterett og Polens domstoler. Det er en akutt situasjon der det går mot et avgjørende oppgjør i april. På spørsmål fra Jette Christensen (Ap) sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide at situasjonen for justissektoren i Polen er «svært alvorlig og akutt», og at den har potensiale til å undergrave den nødvendige tilliten i EØS-samarbeidet. Norge vil derfor ikke skrive under på avtalen med Polen «innen justissektoren finansiert med EØS-midler slik denne nå er skissert». Samarbeidet på andre områder går videre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer