LEDER

Dagbladet mener:

Rettsstaten dør i Polen

Land i Europa som krenker menneskerettighetene, bør ikke motta noen form for økonomisk støtte fra EU eller EØS. Norge har et tydelig ansvar når det gjelder Polen.

MOBILISERING: Kristne polakker demonstrerer i Warszawa høsten 2019 i protest mot regjeringens og den katolske kirkens kampanje mot LBGT-minoriteten. FOTO: Wojtek RADWANSKI / AFP)
MOBILISERING: Kristne polakker demonstrerer i Warszawa høsten 2019 i protest mot regjeringens og den katolske kirkens kampanje mot LBGT-minoriteten. FOTO: Wojtek RADWANSKI / AFP) Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Regjeringspartiet PiS i Polen har over flere år undergravd rettsstaten, ført en sterkt nasjonalistisk kulturpolitikk og rettet skarpt skyts mot LHBT-minoriteten. Selv om både EU og Europarådet har reagert på den negative utviklingen av menneskerettighetene i Polen, er det ingen tegn til at regjeringen vil endre kurs. Norge står ikke utenfor denne konflikten. I perioden 2014 – 2021 skal Polen etter avtale motta 809 mill. euro (ca. 8 milliarder kroner) i midler fra EØS-landene. Norge betaler 98 prosent av regningen. 70 mill. euro er avsatt til justissektoren. Etter at Domstolsadministrasjonen stanset samarbeidet med Polen, har også Utenriksdepartementet satt ned foten. Det er kjent at det er stor uro i Norges Høyesterett over det som skjer med domstolene i Polen.

ENSRETTER: President Andrzej Duda leder an i den nasjonalistiske utviklingen i Polen. FOTO: JANEK SKARZYNSKI / AFP)
ENSRETTER: President Andrzej Duda leder an i den nasjonalistiske utviklingen i Polen. FOTO: JANEK SKARZYNSKI / AFP) Vis mer

Regjeringen i Polen retter seg ikke etter dommer i landets høyesterett, og vil sikre seg muligheten til å beholde dommere som ikke er lovformelig oppnevnt. Regjeringen og PiS vil da ha sikret seg kontroll over høyesterett og Polens domstoler. Det er en akutt situasjon der det går mot et avgjørende oppgjør i april. På spørsmål fra Jette Christensen (Ap) sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide at situasjonen for justissektoren i Polen er «svært alvorlig og akutt», og at den har potensiale til å undergrave den nødvendige tilliten i EØS-samarbeidet. Norge vil derfor ikke skrive under på avtalen med Polen «innen justissektoren finansiert med EØS-midler slik denne nå er skissert». Samarbeidet på andre områder går videre.

Polen og Ungarn leder en politisk utvikling i autoritær retning som påvirker store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Polen pågår en kampanje mot LHBT-folk som oppmuntres både av regjeringen og ledende geistlige i den katolske kirken. Nesten hundre kommuner, som dekker en tredel av Polens territorium, har erklært seg som «LHBT-fri sone». I Ungarn har myndighetene fjernet den jødiske forfatteren og Nobelprisvinneren Imre Kertész fra skolens pensumlister, og erstattet ham med antisemittiske og nasjonalistiske forfattere.

Det er bra at regjeringen har satt foten ned når det gjelder justissamarbeid med Polen. Sammen med EU bør Norge øke presset på en bredere front. Stater som krenker menneskerettighetene bør ikke motta noen form for økonomisk støtte fra EU eller EØS

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer