FRIHETSTRUSSEL: «Vi har rett til personvern og privatliv, også på Internett. Regjeringens forslag truer friheten», ifølge artikkelforfatterne, som er sterkt kritiske til at regjeringen foreslår endringer i åndsverkloven.  
 Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
FRIHETSTRUSSEL: «Vi har rett til personvern og privatliv, også på Internett. Regjeringens forslag truer friheten», ifølge artikkelforfatterne, som er sterkt kritiske til at regjeringen foreslår endringer i åndsverkloven. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Rettsstaten omfatter også Internett

Regjeringens forslag truer friheten.

Kulturminister Hadia Tajik la 8. februar fram forslag om å gi private markedsinteresser mulighet til å registrere informasjon som er benyttet til opphavsrettskrenkelser og til å få stengt nettsteder der kultur blir delt. Det vil riktignok være snakk om «nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten» og innebærer at det ikke kan pålegges hindringer i adgangen til lovlig tilgjengeliggjort materiale i strid med Grunnloven § 100. Men hva dette egentlig innebærer i praksis, er vanskelig å forutse.

Regjeringens foreslåtte endringer i åndsverkloven bryter også med prinsippet om at du skal holdes uskyldig inntil det motsatte er bevist. En ting er at det er en nærmest umulig oppgave å vite sikkert at eieren av en IP-adresse er identisk med den som eventuelt skal ha brutt opphavsretten, en annen sak er at man med dette grepet overfører myndighet fra politiet til private. Hvem som er koblet til en IP-adresse er ikke bevis for skyld. I tillegg får informasjons- og ytringsfriheten dårligere kår hvis man skal iverksette sanksjoner mot bestemte nettsider. Så da må man nesten stille seg spørsmålet: Er virkelig opphavskrenkelser så omfattende at det er behov for tiltak som svekker personvernet, rettsstaten og ytringsfriheten?

Kultursjangrene og -bransjene er nemlig i sterk endring. Det er snart fem år siden Apples Itunes ble USAs største platebutikk. Første halvår i 2012 kom 68 prosent av inntektene til den norske platebransjen fra streaming. Studien «Digitalt kulturkonsum» bekrefter to trender som har blitt påvist i andre land: nedgang i ulovlig nedlasting og at de som laster ned mest også er de mest kulturinteresserte generelt. Det fremkommer at privat nedlasting toppet i 2008 og at streamingtjenestenes andel av plattformene har vokst siden 2009.

Nordmenn piratkopierer fortsatt, men det er altså tendenser til nedgang når tilbudene blir bedre. Og filmbransjen følger etter musikkbransjen. Med nye TV-baserte tjenester som Get Live og Canal Digital Go, og antall norske Internett-baserte tjenester er som SF Anytime, Lovefilm, Viaplay, Filmarkivet, Apple TV/iTunes, HBO og Netflix blir problemet med ulovlig nedlasting enda mindre. Det samme gjelder spillbransjen, der Steam leverer dataspill gjennom en tilgjengelig og brukervennlig kanal. Regjeringens forslag var kanskje (dårlige) svar på noen utfordringer vi hadde i 2008, men ikke i 2013. Og i alle fall ikke i 2015.

Venstre mener Kulturdepartementet burde ha vurdert andre virkemidler, for eksempel å mer aktivt støtte opp under lovlige tjenester for nedlasting og streaming av åndsverkbeskyttet materiale. For er det en ting historien har vist oss, så er det at det er håpløst å slåss mot utviklingen. Samtlige nye distribusjonsteknologier har gjennom tidene blitt saksøkt for medvirkning til opphavsrettsbrudd: grammofonplaten, kopimaskinen, VHS- og MP3-spilleren - og nå Internett som sådan. Det er ingen grunn til at Norge skal være del av denne historiske, og til dels humoristiske, kampen.

Følg oss på Twitter