Rettstatsprinsipper i terrorens tid

RETTSSIKKERHET: Ett år er gått siden Politiets Sikkerhetstjeneste slo til mot somaliere i Oslo som ble fengslet, mistenkt for å finansiere terrorisme. Det er grunn til å spørre om politiets framgangsmåte i denne saken er akseptabel i en rettsstat?

Et viktig prinsipp i en rettsstat er at borgerne skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Jeg vet at når jeg kjører i 60 km i timen i 50-sonen, så kan det få konsekvenser. For jeg bryter loven. Da politiet arresterte somalierne i Oslo for ett år siden, visste ikke somalierne at de brøt loven. For det var ingen som hadde definert deres handlinger som lovbrudd før arrestasjonene.

Somalierne hadde samlet inn penger til organisasjonen Al-Shabaab som på det tidspunktet ikke var definert som en terrororganisasjon av verken, FN, USA eller EU. Somalierne som støttet Al-Shabaab mente at dette var støtte til motstandskamp mot okkupanter fra Etiopia og USA. PST-sjef Jørn Holme var av en annen oppfatning og gikk ut og gjorde det klart at de som støtter islamistene, støtter en terrororganisasjon.

Jørn Holme stilte 8. mars i fjor opp til intervju i Dagsrevyen med følgende budskap: PST kan ikke tolerere at det sendes penger til Al-Shabaab. På denne måten definerte sjefen for nasjonens sikkerhetstjeneste hva som er terror – etter å ha arrestert de som hadde bidratt til å støtte organisasjonen. Tre personer ble fengslet i denne saken. Sympatien og innsamlingene til Al-Shabaab skjedde ikke i det skjulte, men var godt kjent i det somaliske miljøet og må også ha vært kjent for politiet. Det hele kunne altså vært stoppet med tradisjonelt informasjonsarbeid. I den grad det fortsatt hadde blitt sendt penger, hadde situasjonen vært en annen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi lever i et informasjonssamfunn der det er viktig å vise handlekraft og sørge for å ivareta et positivt omdømme for sin person og sin institusjon. Å arrestere noen somaliere og deretter fortelle hva som er lov og ikke lov, er en effektiv måte å sikre rikelig med oppmerksomhet i media og samtidig framstå som handlende og resultatorientert. I tillegg hadde aksjonen en verdi overfor USA, ved at den viste at Norge har evne til å aksjonere mot mulige terrorsympatisører i krigen mot terror. Men dette er symbolhandlinger. Alt oppstyret som de involverte ble utsatt for, var unødvendig.

Jeg mener denne formen for arrogant oppførsel overfor en minoritet er offentlig diskriminering. Kontrollspørsmålet er om andre i samfunnet ville blitt arrestert uten forvarsel hvis det ikke i forkant var uttalt at støtte av en bestemt organisasjon ville bli sett på som en kriminell handling og som støtte av terrorisme med en stafferamme på 30 års fengsel? Neppe. Den hovedmistenkte som satt varetektsfengslet i flere måneder ble sluppet fri i fjor sommer. Forslag til tiltale ble sendt fra PST til Oslo statsadvokatembeter i oktober i fjor. I Sverige ble en tilsvarende sak henlagt.

•Ole Jan Larsen har laget flere

reportasjer og dokumentarer for

radio og tv om somaliere i Norge.