Rettsvern av privatlivet?

PERSONVERN: Vi trenger en alminnelig bevisstgjøring av verdien av privatliv og av hvilke trusler enkeltborgerens privatliv står overfor.

KAN GRUNNLOVEN redde privatlivet? Spørsmålet var tittelen på justisdepartementets etikk-konferanse 30. mai i år. På konferansen fremgikk det at nordmenn flest faktisk slett ikke er redd for privatlivet sitt. Tvert imot er tilliten til at de aller fleste former for statlig eller kommunal persondataregistrering og overvåking er til det beste for borgerne svært stor. Heller ikke private aktørers muligheter for inngrep i privatlivet volder Ola Nordmann særlige bekymringer. I en undersøkelse fra Transport-økonomisk Institutt svarer mer en tredjeparten av de spurte at det enda til vil være overveiende positivt å bli kamera-overvåket på egen arbeids-plass. Overvåking skaper trygghet, og i valget mellom effektiv beskyttelse eller rett til å ferdes anonymt i samfunnet er borgernes preferanser klare: Vi gir gladelig avkall på personvernet dersom effektiviteten på tjenestetilbudene øker. Vi frykter ikke en totali-tær stat og synes å ha høy tillit til at politi-kerne er ansvarlige og sikrer oss tjenlige reguleringer.

HELLER IKKE UNGE mennesker synes å være bekymret for privatlivet. De er i alle fall ikke er opptatt av å hegne om informasjon som den eldre garde i befolkningen utvilsomt betrakter som «privat». Stipendiat Marika Lüders fra Institutt for medier og kommunikasjon ved universitetet i Oslo kan på bakgrunn av nett-studier og dybde-intervjuer demonstrere at unge mennesker i dag gjerne legger ut intime bilder og annen informasjon om seg selv på nett-steder som deiligst.no eller myspace.com i tillit til at informasjonen ikke utnyttes til andre formål enn det de selv ønsker, nemlig til å representere selvet i et sosialt nettverk som de frivillig har oppsøkt og vil være en del av. De unge opplever å ha kontroll over de sosiale virkningene av de opplysningene de legger ut om seg selv på internett. Vi kan tolke det som et tegn på at forestillingen om hva som er privat har endret seg, men vi kan også tolke det som et tegn på at det faktisk er blitt svært viktig for unge mennesker å kontrollere og regissere sin egen representasjon utad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DA STORTINGET vedtok ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet høsten 2004, ble regjeringen samtidig bedt om å utrede behovet for en grunnlovsbestemmelse til vern av privatlivet som kunne balansere den styrkede retten til ytringsfrihet. Dette var bak-grunnen for at justisdepartementet kalte inn til konferanse. Skal vi tro mediene er det knapt andre enn prinsesser og kjendiser som savner denne balansen. Prinsesser som Caroline av Monaco, vår egen Märtha Luise og kjendiser som Rodney og Anette fra Big Brother har kjent seg truet på privatlivet og har alle forfulgt mediene med mer eller mindre hell. Den alminnelige nordmann føler seg åpenbart ikke truet, og hvorfor skulle så byråkrater og politikere bruke tid på å utrede behovet for en ny grunnlovs-bestemmelse?

EN GRUNN TIL at byråkrater og politikere faktisk har grunn til å bekymre seg for borgernes privatliv og bruke tid på å utrede spørsmålet om privatlivet er tilstrekkelig vernet, er kan hende at de - på en helt annen måte en den enkelte borger - er klare over hvilke muligheter offentlige og private aktører har til å gripe inn i den private sfære. Du kan gjerne regissere din egen profil slik du ønsker å fremstå, men også andre kan regissere din profil, og neppe etter de samme utvalgskriterier som du selv ville valgt. Hver enkelt av oss produserer daglig elektroniske spor som gjør det mulig å kartlegge våre bevegelser. Det er ikke tilfeldige sammentreff som får foreningen mot krybbedød til å ringe å be om støtte når du sitter med ditt nyfødte barn på armen. Samkjøring av elektroniske databaser gjør det mulig å danne personprofiler som kan utnyttes til mer eller mindre gode formål. Profiler er generaliseringer, og hver og en av oss har vel en gang i blant opplevd å ha blitt plassert i feil gruppe eller kategori. Ethvert system åpner for feilsorteringer. Det kan være ytterst vanskelig for enkeltindivider - som verken kan smykke seg med prinsessetittel eller kjendisstatus - å kjempe mot tallenes klare tale. Problemet er at vern av de feilsorterte krever at borgerne er villige til å gi avkall på en effektivitet den enkelte også vil kunne nyte godt av. Det kan likevel hende borgerne er villige til dette, dersom spørsmålene blir stilt på en annen måte enn det som var tilfelle i undersøkelsen fra Transport-økonomisk Institutt.

DEN TILSYNELATENDE alminnelige ignoransen for behovet for vern av privatlivet er kanskje den viktigste grunnen til at det er behov for en diskusjon om å grunnlovfeste retten til privatliv. Spørsmålet vi bør stille, er ikke lenger bare om vi trenger ny lovgiving som kan håndtere rettsspørsmål som ny teknologi og nye medier aktualiserer. Vi trenger helt åpenbart å stille langt mer overordnete spørsmål: Hva er egentlig privat for mennesker i dag? Hvilken verdi har et slikt privatliv, og er dette en verdi som vi ønsker skal være grunnfestet i Norge på en slik måte at lovgiver, forvaltning og domstoler skal være bundet av den?

SKAL VI TRO Georg Apenes, som uttrykker skepsis til behovet for grunnlovvern av retten til privatliv, er Datatilsynet i stand til å føre kampen for personvernet alene, med ryggdekning i alminnelig personvernlovgiving og voksende konvensjons-forpliktelser. Datatilsynets virksomhet har i praksis vist seg å være en effektiv bremsekloss i forhold til lovgivers og private aktørers iver etter å sortere og katalogisere borgerne ut fra ulike gode formål. Problemet er at Datatilsynet vanskelig kan bli noe annet enn et friksjonsorgan. Mulighetene for både offentlige og private aktører til å penetrere borgernes privatliv er i dag så mange at vi trenger noe mer enn humper i systemet. Vi trenger en alminnelig bevisstgjøring av verdien av privatliv og av hvilke trusler enkeltborgerens privatliv står overfor. Vi trenger en offentlig debatt, og vi trenger en lovgivings-diskusjon på høyeste hold om hvorvidt retten til privatliv skal inkluderes i den konstitusjonen som skal bygge fremtids-Norge.