Retur med verdighet

Retur av asylsøkere med avslag på sine asylsøknader har lenge stått sentralt i norsk asylpolitikk. Stortinget og ulike regjeringer har i mange år signalisert at personer som får avslag på sine søknader, må reise tilbake til sine hjemland. Men like viktig som å sende personer ut av landet som oppholder seg her ulovlig, er å gi dem hjelp til å returnere med verdighet. Og mange velger å dra.

Mulighet for å returnere asylsøkere etter avslag er kjernen i asylinstituttet eller asylpolitikken. Asylordningen legger opp til at de som får avslag skal dra hjem. Dette handler om at det er norske myndigheter som bestemmer hvem som kvalifiserer for opphold i Norge, og at disse beslutningene må respekteres og håndheves. I utgangspunktet skal hjemreisen skje frivillig, men om nødvendig skjer det med tvang.

Asylsøkere som får avslag innretter seg ikke alltid etter utlendingsmyndighetenes avgjørelser. Erfaring viser at mange asylsøkere forlater mottakene etter avslag, uten å informere hvor de befinner seg, og de mister kontakten med norske myndigheter. Noen av disse oppholder seg ulovlig i Norge, mens andre drar til andre Schengen-land, eller i beste fall tilbake til hjemlandet.

For å styrke arbeidet for frivillig retur har norske myndigheter de siste åra tilbudt ulike støtteordninger for asylsøkere med avslag. Når regjeringen innfører støtteordningen for retur til ulike grupper, er det en viktig oppgave for utlendingsmyndighetene å legge til rette for en effektiv, smidig og ikke minst verdig retur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1. mars 2008 starter et nytt returprogram for frivillig retur og tilbakevending til Nord-Irak. Målgruppen for returprogrammet er irakere med og uten oppholdstillatelse i Norge. Asylsøkere, som etter avslag velger å returnere frivillig til Irak, kan få kr 10 000 kontant. I tillegg tilbyr programmet en reintegreringsstøtte på kr 25 000 per person.

Reintegreringsstøtten administreres av International Organization for Migration (IOM) i Irak. I samråd med søkeren som returnerer, vil pengestøtten bli investert direkte i reintegreringstiltak i hjemlandet. Det kan være støtte til blant annet næringsetablering, til kurs eller til utdanning. Irakiske borgere som har gyldig oppholdstillatelse i Norge, men likevel ønsker å vende tilbake til Irak, vil kunne få økonomisk støtte på kr 15 000 per person. Også disse vil kunne motta reintegreringsstøtte på 25 000 per person.Støtteprogrammet til irakiske borgere er basert på erfaringer som utlendingsmyndighetene har gjort etter et tilsvarende returprogram til Afghanistan. Målet for samarbeidet – som i 2006 ble inngått mellom norske myndigheter, afghanske myndigheter og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – var å få flere afghanere til å returnere frivillig til sitt hjemland. Videre ble det lagt stor vekt på at de som returnerte fra Norge raskere kunne bli reintegrert i det afghanske samfunnet.

Siden prosjektet startet i 2006 har 65 afghanske borgere reist tilbake til Afghanistan. Hver av disse mottok 15 000 kroner kontant og 10 000 kroner støtte til næringsetablering, skolegang eller liknende. Returprogrammet til Afghanistan blir for tiden evaluert av eksterne forskningsinstitutter. Evaluering vil gi viktige føringer i forhold til utviklingen av framtidige returprogrammer med reintegreringskomponenter.

Informasjon om retur og de omtalte programmene blir i Norge koordinert og gjennomført av den uavhengige IOM. Organisasjonens kampanje i februar på Oslo Sporveiers trikker, busser og T-bane er et forsøk på å formidle til alle personer uten lovlig opphold, uavhengig av nasjonalitet, at de kan få hjelp til ei framtid i hjemlandet hvis de returnerer frivillig.

Informasjon om retur og de omtalte programmene blir i Norge koordinert og gjennomført av IOM. Organisasjonen har de siste seks åra bistått nær 5000 personer, som har reist frivillig fra Norge til hjemlandet. De som har benyttet seg av returordningen, har reist tilbake med verdighet, noe som er viktig for deres liv i hjemlandet. Personer som deltar i målrettede returprosjekter med fokus på reintegrering, har bedre forutsetninger for å etablere seg raskt i det samfunnet de kommer tilbake til. Med dette bidrar Norge til en ny start for dem det gjelder, samtidig som dette er et positivt tiltak for samfunnsutviklingen på stedet.

Vi ønsker at så mange asylsøkere som mulig blir kjent med returordningene og velger å benytte muligheten for frivillig retur etter avslag. Derfor informeres det aktivt om returordningene i asylmottakene. UDI mener det også er et potensial for frivillig retur av personer som etter avslag bor utenfor mottakene og oppholder seg ulovlig i landet. Det gjelder å finne de riktige informasjonskanalene. IOMs returkampanje på Oslo Sporveiers trikker, busser og t-bane er ett forsøk på å bruke nye metoder for å etablere kontakt med ulovlige innvandrere som vil reise hjem, men som trenger hjelp til å ta det første skrittet.