DEBATT

Returmania

Vi vet i dag nesten ingenting om hvordan våre 29 returavtaler fungerer i praksis.

SISTE STOPP: Politiets utlendingsinternat på Trandum leir er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger. Dette er siste stopp for mange asylsøkere som sendes ut av landet.   Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SISTE STOPP: Politiets utlendingsinternat på Trandum leir er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger. Dette er siste stopp for mange asylsøkere som sendes ut av landet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

18 personer i døgnet. Det er antallet mennesker som har blitt tvangsdeportert fra Norge av Politiets Utlendingsenhet så langt i år. I 2012 var tallet 4903, i fjor 5934 — i år er målet 7100 tvangsreturer før nyttår.

Norge vil bli best i klassen på retur. Et av de viktigste verktøyene norske myndigheter tror skal sikre økt retur er tilbaketakelsesavtaler, eller, som de fleste av oss kjenner dem, returavtaler. Norge er i dag blant de europeiske landene med flest returavtaler, og henvisning til slike avtaler har dukket opp i de merkeligste sammenhenger: I  samarbeidsavtalen mellom V, KrF, FrP og H sist høst kunne man lese at returavtalen skulle brukes til å sortere hvilke langtidsværende flyktningbarn som skulle gis mulighet til å bli i Norge: «De må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.»

Hvorfor skal akkurat en returavtales signeringsdato påvirke hvilke barn som får rett til å bli? Det er slike spørsmål som på kort tid har gjort returavtalen til asylpolitikkens fremste buzzword.

Foruten at de kan brukes som et tynt grunnlag for å sortere bort uønskede asylbarn, hvorfor er det så viktig for Norge å få på plass slike avtaler og, ikke minst, hvilken funksjon tjener de?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer