KOMMENTARER

Putin for alltid

Reven viser sitt ansikt

Nå vet vi det med sikkerhet: Vladimir Putin er som reven. Han finner utganger overalt, og gjør alt for å overleve, skriver Morten Strand.

SITT SANNE ANSIKT: Vladimir Putin går av som president i 2024, og endrer grunnloven for å fortsette og styre. Foto: AFP / NTB Scanpix
SITT SANNE ANSIKT: Vladimir Putin går av som president i 2024, og endrer grunnloven for å fortsette og styre. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Alt handler om kontroll. Det demonstrerte den russiske presidenten Vladimir Putin da han onsdag i sin tale til nasjonen sa at han vil endre grunnloven, frata presidentembetet makt, gi mer makt til regjeringen, og så legge resultatet av det hele ut i en folkeavstemning. Folkeavstemningen er det demokratiske fikenbladet som skal understreke at keiseren fortsatt har klær på. Men la ingen være i tvil om at de konstitusjonelle krumspring har ett - og bare ett - formål: Putin for alltid.

Bare en time etter Putins tale kunngjorde statsminister Dmitrij Medvedev at han sa opp sin stilling. Medvedev er mannen som har fulgt presidenten som en skygge fra deres tid i St. Petersburgs byadministrasjon på 1990-tallet, og vært stabssjef, statsminister, president, og så statsminister igjen. Nå var det slutt, etter å ha vært hoggestabbe for de dårlige tidene etter at sanksjoner, lave oljepriser og økonomisk stagnasjon knyttet til fravær av økonomiske reformer i det stadig mer tilstivnete putinske systemet, har preget landet fra 2012 og 2014.

Inn fra den byråkratiske tåka kommer Mikhail Mishustin, som ny statsminister. Han skal for all del ikke kaste glans. Trolig skal skattebyråkraten knapt kaste skygge. I stedet skal han være Putins skygge, i enda større grad enn Medvedev har vært. Han blir en viktig brikke i Putins spill. Men han blir en brikke, og ingen spiller.

Og la oss like gjerne betrakte det som foregår som et spill. To ting er klart etter Putins tale onsdag. Det første - og viktigste - er at Putin vil fortsette å lede Russland også etter at denne presidentperioden er over i 2024, da Putin etter grunnloven må gå av. Det andre er at han ikke kommer til å gjøre det i rollen som president. Men det er ingen røde streker under svaret på spørsmålet om hvordan Putin skal fortsette å regjere. Skal han gjøre det som statsminister i et system der presidenten er et seremonielt statsoverhode? Eller skal han gjøre det fra en framskutt rolle i Det nasjonale sikkerhetsrådet, hvis det får et dramatisk forsterket mandat?

I det putinske politiske systemet, som fortsatt er et diktatur light, så er det Putin som gir embetene makt, og ikke embetene som gir personene makt. Så la oss derfor - også for kuriositetens skyld - minne om at Kinas sterke mann etter formann Maos død, Deng Xiaoping, sa fra seg alle formelle statlige embeter, og styrte Midtens rike fra posisjonen som æresformann i Det nasjonale bridge-forbundet. Alt er altså mulig, selv om juristen og legalismen Putin neppe vil - eller kan - understreke sin personlige makt på en så overlegen måte som Deng kunne gjøre det i Kina.

Siden Putin ikke vil endre spillereglene ved å fjerne regelen som forbyr presidenten å sitte i mer enn to sammenhengende perioder, beholder Putin sin legalistiske form. Han er altså ikke en fullt ut, demonstrativ diktator, slik den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko er, etter at han bare satte til side grunnlovens bestemmelse om to presidentperioder. Også Kinas president, Xi Jinping, satte i 2018 til side reglene som begrenser de kinesiske ledernes periode til ti år.

Det finnes modeller for det Putin planlegger. Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan gikk fra å være den sterke statsministeren til å innføre presidentstyre etter at hans parti tapte parlamentsvalget i 2014, i det som ennå er et system med en reell opposisjon. Med et demokratisk fikenblad kan Putin gå motsatt vei, og innføre parlamentarisme i Russland, for selv å bli statsminister. Parlamentet, radaen, kontrollerer han uansett.

Eller han kan gjøre som Nursultan Nazarbajev gjorde i fjor, da han overraskende gikk av som Kasakhstans president, etter å ha styrt landet som diktator siden 1991, og ble leder av Det nasjonale sikkerhetsrådet, og tok tittelen «nasjonens leder». Nazarbajev (79) ville trappe ned, men ikke miste kontrollen.

Kontroll er stikkordet, nå, som alltid, i Vladimir Putins politiske liv. For Putin selv, men ikke minst for alle dem rundt ham, står det mye på spill. Kretsen rundt Putin - og etter alt å dømme Putin selv - har sylta ned og gjemt unna for mange milliarder dollar, og har for mye blod på hendene, til å tåle dagslyset som vil skinne etter et regimeskifte. Putin-regimet har egeninteresser å forsvare som ikke lenger tillater reelle demokratiske valg. Derfor er det eneste logiske at Putin fortsetter å regjere så lenge han tjener det systemet som han selv har skapt. Og at ordningen har et demokratisk fikenblad som gjør at juristen og legalismen Putin kan se seg selv i speilet, og si at han fortsatt bare er en diktator light.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer