Reverend Lovejoy

Kunne vært en flott EP.

CD: Du har ujevne plater, og du har frustrerende ujevne plater. «Way Past Sorry», Oslo-gruppa Reverend Lovejoys tredje album, har sine øyeblikk, sanger hvor hovedlåtskriver Pål Angelskår sneier innom de samme høydene som han gjorde på «Dancing in the Backyard» på den siste Minor Majority-plata. I slike stunder - som «Marie» og «Candystore» - byr RL på litt etterlengtet karisma og x-faktor (førstnevnte kommer snikende på en deilig «R.E.M. møter Chris Isaak»-måte). Gitarist Jens Herman Ruges tittelspor er en trivelig Scud Mountain Boys/Pernice Brothers-øvelse i visecountryland, og det er deilig når «Secrets» kommer på slutten og blåser ut det halvakustiske sotet fra eksosrøret. Dette hadde vært en flott EP. Resten vitner om et helt gjennomsnittlig band uten gjennombruddshissighet og de ekstreme ferdighetene som skal til for å skille dem ut fra mengden.