Revestreker

- Bare Stortinget kan avgjøre om vi fortsatt skal ha pelsdyrhold her i landet, sa Gerhard Helskog alvorstungt etter pelsdyrreportasjen i «Rikets tilstand» i går kveld.

Da hadde Tonje Steinsland tatt oss med til en av Norges 1100 pelsdyrfarmer, der vi fikk se urolige rever trippe rundt i trange bur før de ble avlivet med strøm, flådd og kastet i søpla. Vi ble også med på utstilling i Hallingdal, der rever med klype om snuta ble strakt ut på bord og fikk gransket sin dyrebare pels av fagfolket.

Dette er en bransje som hvert år får drøyt 60 millioner kroner i støtte fra staten. Men politikerne på Stortinget - som ifølge Helskog er de eneste som faktisk kan bestemme om vi skal ha pelsdyrhold eller ei - så vi ikke snurten av. Hvorfor ikke? Kan det være fordi ingen av dem har protestert mot denne delen av landbruket? Pelsdyrbøndene så vi riktignok en del til, men vi fikk ikke høre stemmen til noen av dem. Hvorfor ikke? Hadde ingen av dem noe vettugt å si om det de lever av?

En stemme som vi fikk høre flere ganger, tilhørte Live Kleveland Karlsrud fra Dyrebeskyttelsen Norge. I 1998 anla de prinsippsak mot to tilfeldig utvalgte pelsdyrbønder for brudd på formålsparagrafen i dyrevernloven. Da Rikets Tilstand intervjuet Karlsrud , tapte hun ankesaken i Eidsivating lagmannsrett like blankt som hun tapte den første saken i herredsretten. Et av hovedpoengene i dommen, at domstolene ikke kan overprøve lovgivernes-altså Stortingets vurderinger av pelsdyrdriften, ble liggende urørt av TV2.

For tida gikk med til å avsløre gammelt nytt om de arme pelsdyras tilværelse innenfor nettingen, mens urolige reveklynk surret effektfullt igjen og igjen på lydsporet.

Hva var hensikten med denne reportasjen? Å servere en enveiskjørt propagandafilm for Dyrebeskyttelsen Norge? I så fall ble det full klaff. Men hvis TV2 ville gjøre oss til kvalifiserte motstandere av pelsdyrhold, var dette i mine øyne et bomskudd. Jeg satt igjen med følelsen av å se Tonje Steinsland sparke inn åpne dører, uten at noen prøvde å vise meg veien videre.

Klart det er guffent å se flotte dyr klemt sammen i trange bur. Det har vi sett før.

Denne gangen var det akkurat like trist som forrige gang.

Og heller ikke denne gangen ble jeg noe klokere. Dessverre.