Den nye egyptiske regjeringen er klar. Den består av teknokrater og liberale, flere kristne, men ingen islamister.

Brorskapets ledere er arrestert, 600 til 700 i tallet, og 8. juli ble drøyt 50 tilhengere skutt utenfor republikanergardens hovedkvarter, og mange flere skadet. Tapstallene øker dag for dag, men nå hører man lite om det, for Brorskapets TV-stasjoner ble stengt og det ble Al Jazeera også. I de offisielle kanalene finnes det bare én beretning om det som skjer, og den kontrolleres av makthaverne.

Etter en del fram og tilbake har salafistene, som hadde en representant på podiet da general al Sisi kunngjorde kuppet, fått kalde føtter. Og stor-imamen ved al Azar-universitetet, sunnimuslimenes høyborg, som også var på podiet, har trukket seg fra all offentlighet i protest mot volden og alle involverte parter. Dermed er mye som på Mubaraks tid, med den forskjell at Brorskapet ikke har gått under jorden, men protesterer høylytt.

De liberale og sekulære driver et høyt spill. Det er ingen tvil om at det «dype Egypt», Mubaraks statsapparat, politiet, sikkerhetspolitiet og rettsvesenet, trenerte og saboterte Morsi. New York Times påpeker at da de militære grep inn forsvant bensinkøene over natta, og politiet dukket opp igjen i gatene. Avisa siterer en mann som forteller at rike familier støttet Tamarod-bevegelsen økonomisk uten at bevegelsen visste det. Demonstrasjonene ga i hvert fall de militære en utmerket foranledning til å gripe inn, og litt etter litt får vi sikkert vite mer om hvordan kuppet ble forberedt. Derfor er det nå en og annen liberal/sekulær røst som spør seg selv, om de i forbitrelse over Brorskapet har kommet i skade for å støtte en utvikling de ikke kan stå inne for. Liberale ja, og demokrater av sinnelag kanskje, men har de vært nyttige idioter? Spørsmålet stilles, men juryen er ute inntil videre.