HELTER I KAMP: Mange av heltene som sloss i Kiev har allerede blitt sine egne parodier. Foto: Henning Lillegård
HELTER I KAMP: Mange av heltene som sloss i Kiev har allerede blitt sine egne parodier. Foto: Henning LillegårdVis mer

Revolusjon som sin oppblåste, selvhøytidelige parodi

Revolusjonen i Ukraina har ennå ikke spist sine barn. Men den har allerede blitt sin egen oppblåste, selvhøytidelige parodi. Dette er en rapport fra den ukrainske revolusjonens to fronter.

Kommentar

KIEV/KRIM (Dagbladet): Revolusjonen i Ukraina har ennå ikke spist sine barn. Men den har allerede blitt sin egen oppblåste, selvhøytidelige parodi. Dette er en rapport fra den ukrainske revolusjonens to fronter.

Dagbladets hotell i Kiev er tatt over av facsistene i Høyre Sektor. Halvparten av hotellet er konfiskert av menn i uniformer og hjelmer, som patruljerer det som en gang var en munter pressebar. De passer på med uttrykksløse, alvorlige ansikter, hvis ikke ansiktet er enda mer uttrykksløst, og dekket av en maske under hjelmen.

- Nei, dere bor ikke her
Hotellet ligger strategisk til i revolusjonen som var, opp til høyre går veien til regjeringskontorene og parlamentet der barikkadene ennå står. Til venstre for hotellet ligger Maidan-plassen, revolusjonens episenter, som nå er et gedigent alter for de døde heltene.

Da Dagbladet kom til hotellet, for en mellomanding etter å ha vært på Krim, ble vi stanset av alvorlige vakter i uniform og med ansiktsmaske. Med dypt alvor ville de vite hva vi ville.

- Vi vil ha et rom.

- Ok.

I heisen opp til rommet trodde et overtrøtt team fra Dagbladet at vi var ved vår etasje. Vi ble stanset av en brysk vakt med bred beinstilling.

- Dere slipper ikke ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men vi bor her.

- Nei, det gjør dere ikke.

Ordenen har desertert Vi bodde ikke der. Men det gjorde de, helt gratis, kunne en i resepsjonen, som vi etter hvert kjenner godt, rødmende fortelle. Men ellers er hotellet stort sett øde. Hvem vil bo på et hotell fult av fascister med åpne nazi-sympatier, som marsjerer rundt i lobbyen og baren i militær orden, og som selvhøytidelig og pompøst holder vakt over folk som ikke har bedt om noe vakthold?

Og siden svaret gir seg selv, så vet de ansatte på Hotell Dnjepro at de snart ikke lenger vil få betalt sin lønn. Revolusjonen har blitt lovløs. De revolusjonære tar seg til rette og gjør som de vil, og det er ingen ordensmakt til å sette dem på plass. Ordenen har desertert.

Og det er heller ingen politisk myndighet som kan snakke for eksempel Høyre Sektor til rette. De er jo ennå helter.

Møte med Høyre Sektor I hotellets heis møter vi en av deres kommandanter, en mann i 50-åra. Det er pinlig taust, så mest for å være høflig bryter vi tausheten.

- Hvordan går det med revolusjonen?

- Dette er ingen revolusjon.

- Når kommer den?

- Når alle kakerlakkene er tatt.

- Og når er det?

Han svarer ikke, men ser på oss med tydelig forrakt. Fordi vi bare er enda et vestlig reportasje-team med naive, demokratiske verdier? Fordi vi snakker til ham på russisk, og ikke på ukrainsk? Det er ikke godt å si. For selv om også Høyre Sektor har begynt å snakke - litt - så er mye i denne ukrainske revolusjonen taust, underforstått.

Sovjetene? Måten Høyre Setor, og de andre ytterlggående gruppene utøver makt på, er som aktivist-makt i det politiske kaoset som hersker i Ukraina. De sender aktivister til andre byer og skaper kaos. Tidligere denne uka tok maskerte menn fra blant annet Høyre Sektor over rådhuset i Kharkov, som er Ukrainas nest største by, og ligger øst i landet. Men da de ble jaget ut av lokale menn, fikk de lokale sjokk.

For bak maskene var det bare guttunger, og en av dem begynte å grine da han ble avkledd maska. En vi møter i heisen på mitt hotell kan neppe være mer enn 13. Men uniformen og de militære bootsene er det ingen ting å si på.

Men deres aktivist-makt har en historisk paralell i denne delen av verden. For 100 år siden var sovjetene - rådene - en kilde til alternativ aktivist-makt som ikke var under demokratisk kontroll. Ved hjelp av sovjetene klarte en liten selvutnevnt elite i et lite parti å erobre makta i Det russiske imperiet. I Ukraina har revolusjonen et annet evangelium enn den bolsjevikiske, men kanskje drømmen er den samme metoden?

Mot-revolusjon og sex På Krim dukket det plutselig opp barrikader prydet med russiske flagg etter den russiske annekteringen for ei uke siden. Her var det i hvert fall snakk om samme metode. Alle revolusjonens gevanter var kopiert fra TV-bildene fra Kiev i denne russisk-støttede mot-revolusjonen. Hjelmene, skjoldene, tre-klubbene, jernstengene, slosshanskene, ja til og med oljefatene brant som i Kiev. Der brant de for at folk skulle holde varmen i 20 kuldegrader. Men på Krim brant de for at de på Krim skulle være like tøffe som de i Kiev, selv om det strengt tatt ikke ar nødvendig, i 15 plussgrader på Krim.

Ved en barrikade gikk en gruppe prester med noen ikoner som det selvoppnevnte borgervernet ved barrikadene kysset. En prest som ville snakke med Dagbladet ble dratt vekk av en eldre prest. Ved en annen barrikade fikk vi ikke snakke med noen. Lyden av revolusjon er også taushet, frykt for konspirasjon, og hysteri.

Tilbake i Kiev, i kjøpesenteret under Maidan-plassen, sitter en mann i uniform på gulvet og drikker øl. Ved siden av står en kvinne og smiler fårete. Mannen stryker hånden sin opp og ned på kvinnens lår. Hånden er kledd i ei slåss-hanske med metallspisser på. Scenen er rystende, men jeg vet ikke om kvinnen er kjæreste, kjøpt, eller om også hun er konfiskert? For revolusjonen forandrer også seksuell makt. Kjønnsmarkedet er aldri likegyldig til helter, selv om de er aldri så mye klovner.

MED GUD I KRIGEN: Ved et sjekkpunkt på veien mellom Krims to store byer, Simferopel og Sevastapol var det heller ikke som vanlig. Der var det dukket opp en veisperring prydet med russiske flagg. En gruppe munker i den russisk ortodokse kirken gikk rundt med ikoner som de velsignet dette borgervernet med.  Foto: Henning Lillegård
MED GUD I KRIGEN: Ved et sjekkpunkt på veien mellom Krims to store byer, Simferopel og Sevastapol var det heller ikke som vanlig. Der var det dukket opp en veisperring prydet med russiske flagg. En gruppe munker i den russisk ortodokse kirken gikk rundt med ikoner som de velsignet dette borgervernet med. Foto: Henning Lillegård Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook