LØPSKE PRISER: Venezuelas president, Nicolás Maduro, viser den nye pengseseddelen på 500 «suverene bolívares» som snart skal komme og erstatte 50 000 000 bolívares i gamle penger. Med dette søker han å sminke økonomiens elendighet gjennom å stryke fem nuller. Foto: Presidentens pressekontor i Venezuela / Reuters / NTB Scanpi
LØPSKE PRISER: Venezuelas president, Nicolás Maduro, viser den nye pengseseddelen på 500 «suverene bolívares» som snart skal komme og erstatte 50 000 000 bolívares i gamle penger. Med dette søker han å sminke økonomiens elendighet gjennom å stryke fem nuller. Foto: Presidentens pressekontor i Venezuela / Reuters / NTB ScanpiVis mer

Revolusjonær fallitt

Venezuela er under president Nicolás Maduro et land med lutfattige millionærer og nesten like fattige milliardærer, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

De som husker tilbake til slutten av april i år, kan minnes å ta drukket en kopp «café con leche» (kaffe med melk) på et bakeri i den venezuelanske hovedstaden Caracas til en pris av 190 000 bolívares. Torsdag 26. juli kostet den samme koppen 2 millioner bolívares. Dette tilsvarer 1 227 638 prosent i årlig prisstigning, ifølge en indeks som finansselskapet Bloomberg har funnet opp og som det kaller nettopp «Café con leche Index».

Dette ligger nær anslaget fra Pengefondet, som i forrige uke anslo en inflasjon på 1 000 000 prosent når 2018 er omme. Så seint som i april var anslaget deres «bare» 13 800 prosent. Alejandro Werner, Pengefondets direktør for Latin-Amerika, sammenlikner denne hyperinflasjonen med tilstanden i Tyskland i 1923 og Zimbabwe i 2008.

Nå er de største pengesedlene pålydende 100 000 bolívares, så det trengs tjue av disse for å kjøpe en kopp kaffe med melk. President Nicolás Maduro har funnet et magisk grep for å rette på dette, som hans avdøde forgjenger, Hugo Chávez, forsøkte i 2008: Chávez fjernet tre nuller fra pengesedlene. I mars kunngjorde Maduro det samme. Men onsdag i forrige uke tok han fram hardere lut: I stedet for tre vil han nå fjerne fem nuller. Fra 20. august skal den største seddelen ha verdien 500 bolívares, tilsvarende 50 000 000 i dagens sedler. De nye pengene bærer navnet «suverene bolívares». Men den økonomiske suvereniteten er helt borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Knepet virket ikke for Chávez, og det vil nok ikke virke for Maduro heller. Sterk prisstigning er en gammel last i Venezuela, men fra 2017 har prisene steget i galopperende fart. Dersom Maduro seiler videre på samme kurs vil han snart måtte stryke noen nuller igjen. For å stanse hyperinflasjonen trengs det alvorlige reformer for å rette opp ubalansene i økonomien, ikke kosmetikk, men Maduro har verken viljen eller evnen som kreves. Dessuten trengs det tillit, og det mangler landets økonomi og regjering fullstendig.

Samtidig har det, absurd nok, oppstått knapphet på penger, altså på sedler. Det er mangt som bare kan betales i sedler. Merkelige betalingsformer har oppstått, som å betale hårklipp med egg eller kjøpe barnemat med tannkrem. Det er strenge grenser for hvor mye penger folk kan ta ut fra sin egen konto i bankene og minibankene, samt lange køer for å få det til. Luringer som sitter med pengesedler, driver den oppsiktsvekkende geniale butikken med å selge pengesedler til overpris. Det foregår gjennom kontakter eller på gata, i kjøpesentre eller på markeder. Prisen kan være opptil tre og fire ganger pålydende. Det skal godt gjøres å finne opp en lurere butikk.

Det absurde ligger i drivkreftene for hyperinflasjonen. Prisene går til himmels fordi regjeringa utsteder penger nærmest på overtid for å holde skuta flytende. «Det finnes penger. Det som ikke finnes er pengesedler», sier José Guerra, en økonom som tidligere arbeidet i nasjonalbanken i Venezuela, til avisa El País. Dette er den første hyperinflasjonen i den digitaliserte økonomiens æra, fastslår han.

Minstelønna og matkupongene utgjør nå 5 196 000 bolívares i måneden, om lag 1,47 euro, og altså omtrent to og en halv kaffekopp i måneden. Maduro har økt minstelønna fire ganger i år. Likevel er det ikke nok til å kjøpe en boks med tunfisk, som - i forrige uke - kostet seks millioner bolívares.

Venezuelanske penger har mistet sin rolle som mellomledd i økonomien. Nå finnes det tre offisielle vekslingskurser for bolívar mot euro og dollar fra USA. Den mest verdifulle pengeseddelen er verd én cent av en dollar fra USA på svartebørsen og enda mindre i euro. Når folk får utbetalt noen bolívares gjelder det å bruke dem straks før varene har steget i pris. De som måtte ha utenlandsk valuta, må aldri veksle inn mer i bolívares enn til dagens forbruk, fordi dagen etter vil man få en langt bedre vekslingskurs.

Økonomien i Venezuela vil for tredje år på rad krympe med et tosifret antall prosent, i 2018 med 18 prosent, ifølge et anslag fra Pengefondet. I fjoråret falt landets samlede verdiskaping med 14 prosent. På få år er brutto nasjonalprodukt snart halvert.

Venezuela var Latin-Amerikas rikeste land, men med skrikende klasseskiller og en avgjort korrupt politisk elite. Landet har de største påviste reservene av olje i verden, men den «bolivarianske revolusjonen» til Chávez og Maduro har forvaltet landets naturrikdom hårreisende uansvarlig. Noen lurer kanskje på om det går an å overleve der. Jo da, drøyt 30 millioner mennesker slåss med dette hver dag, mens 1,6 millioner har gitt opp og forlatt landet bare etter 2016.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook