Revolusjonær reise

Historisk roadmovie med mening.

FILM: Hvordan kunne en astmatisk argentiner bli det revolusjonære ikonet på alles T-skjorter? Hvorfor ble den velstående medisinstudenten Ernesto Guevara de la Serna til «Che»; geriljalederen som ble myrdet i Bolivia i 1967 etter ordre fra CIA?

Svaret kommer kanskje her, i Walter Salles film «Motorsykkeldagbøkene» som er basert på Ches egne dagboksnotater. I 1952 la den 23-årige studenten ut på noe som skulle komme til å bli en revolusjonær dannelsesreise. Sammen med kompisen, den 29-årige biokjemikeren Alfredo Granado, la han av gårde på et vrak av en motorsykkel -   en Norton 500, 1939-modell, med tilnavnet «Den mektige» -   på guttetur gjennom Latin-Amerika.

Kler hverandre

Turen starter i pene byomgivelser i Buenos Aires, går gjennom Andesfjellene til Chile, videre til Peru og inkaenes Macho Picchu, gjennom Amazonas og ender i Venezuela. Dette er ingen vanlig backpackertur etter «Lonely Planet»-guide. Gutta har i lange strekk landeveien for seg selv, dessverre, for «Den mektige» er intet pålitelig framkomstmiddel.

Meksikanske Gael García Bernal og argentinske Rodrigo de la Serna kler hverandre i rollene som henholdsvis Ernesto og Alfredo. Den første er sky og tenksom, den andre en utadvendt og jentegal danseløve. Første stopp på turen er en hacienda hvor Ernestos kjæreste (Mía Maestro) residerer med sin familie. Hans avskjed med henne blir et punktum for hans tidligere beskyttede tilværelse. Gradvis legger Walter Salles fram synsinntrykkene, opplevelsene og de personlige møtene som skal forme unge Ernestos refleksjoner i retning av en sterk politisk erkjennelse.

På bakkenivå

Det er en reise i naturskjønne omgivelser, i snø og regn. «Easy Rider»-fornemmelsen av fart, frihet og vind i håret forsvinner raskt fordi motorsykkelen havarerer og turen må fortsette til fots eller med tilfeldig skyss. Det bringer gutta ned til bakkenivå og nærmere kontakt med menneskene de skal lære å kjenne.

Her møter de fattigdommen og uretten i form av landarbeidere som har mistet eiendomsretten til jorda, indianere med en kultur i ruiner og gruvearbeidere som trues til taushet når de protesterer mot arbeidsforholdene. Bildene av menneskene de møter vises innimellom i svart-hvitt, noe som gir en nesten dokumentarsk effekt.

Forelegg

Sterkest inntrykk gjør nok oppholdet i kolonien for spedalske i Amazonas, der de to jobber tett på de syke som er henvist til å bo på motsatt side av elva. Et slags klimaks i filmen er scenen der Ernesto svømmer over til den andre siden, så astmatisk tungpustet at man tviler på om han makter anstrengelsen.

Den brasilianske regissøren Walter Salles, som vant en Gullbjørn i Berlin i 1998 for «Brasils hjerte», har også bakgrunn som dokumentarist. Det merkes på «Motorsykkeldagbøkene», der lokale amatører spiller fotfolket i omgivelser som knapt er forandret siden 1952.

Che Guevaras «The Motorcycle Diaries: A Journey around South America» er ikke eneste litterære forelegg for filmen. Ches reisefølge Alfredo Granado lever fortsatt på Cuba, og hans erindringsbok, «With Che Through Latin-Amerika», danner også grunnlaget for José Riveras filmmanus.

Resultatet av gutteturen er en roadmovie med mening.

DEN MEKTIGE: Filmen om Ernesto Guevara er basert på på Ches egne dagboknotater.