Revolusjonære klovner

DET ER INGEN grunn til å være ukritisk til et USA som gikk til krig uten å ha en plan for freden, eller som flere ganger har vist dobbeltmoral i forhold til internasjonale menneskerettigheter. Det betyr allikevel ikke at USAs fiender har rett. Der Walid al-Kubaisi (05.03.05) leverer et interessant innspill om situasjonen i Irak, fyller Lars Akerhaug og Jan R. Steinholt rollene som revolusjonære klovner (03.03.05).

Walid al-Kubaisi har en tankevekkende debattartikkel om valget i Irak 4. mars. Jeg er enig i hovedpoenget hans. Irak er ikke langt fra ferdig utviklet som demokrati, og blant dem som stiller til valg kan det finnes like farlige krefter som i den opprørsbevegelsen som rammer uskyldige og sivile. Mitt hovedpoeng, som blant annet FAFO forskerne Kristin Dalen og Jon Pedersen har brukt tidligere, er at valgene i Irak må kalles et fremskritt. Uten et velfungerende demokrati kan ikke USA trekke sine styrker tilbake.

AKERHAUG OG STEINHOLT fabler videre om Quislingsoldater og okkupasjonen av Norge i 1940. Sammenligningen er direkte gal. Selv om FN ikke støttet USAs invasjon av Irak, har FN klart slått fast at målet nå er å få alle gode krefter til å slutte opp om gjenoppbyggingen. Slik jobber FN, slik jobber EU og Tyskland og Frankrike, slik jobber Norge. Komiteen for et fritt Irak - med sitt utspring i det mest perifere og ekstremistiske sosialistmiljøet i Norge - fortsetter derimot kampen for «det rettferdige opprøret mot USA». Resultatet er ikke at det spede demokratiet i Irak sikres fortsatt fremgang, men at det rives ned. Komiteen har alliert seg med demokratiet og frihetens fiender ut fra den eldgamle tanken om at «min fiendes fiende er mine venner». Derfor har både Akerhaug, Steinholt og Ingrid Fiskaa fra «fredsbevegelsen» støttet opprør mot «quislingpoliti» og bruk av selvmordsbombere.

Jeg kan vise til flere artikler, både i interne og eksterne fora, hvor jeg som leder i Unge Høyre har tatt klart avstand fra flere deler av USAs politikk. Det skulle bare mangle. En konsekvent konservativ må fordømme brudd på menneskerettighetene uansett hvem som begår dem. Da er det paradoksalt at den ekstreme venstresiden slipper unna med støtte til mordere, bare fordi de ikler seg en anti-amerikansk retorikk.