TRIUMF: Donald Trump takker for tilliten i natt. Foto: Scanpix/NTB
TRIUMF: Donald Trump takker for tilliten i natt. Foto: Scanpix/NTBVis mer

Revolusjonen

Verden spør seg i undring: Mente Donald Trump alt det han sa om verden i valgkampen? Og vil han virkelig gjennomføre det? Hvis svaret er ja, står vi overfor en amerikansk utenrikspolitisk revolusjon.

Meninger

Donald Trump har lovet å snu den kjente verdensorden på hodet. Han har stilt spørsmål om Natos rolle, og sådd tvil om sikkerhetsgarantien for medlemmer. Han har spurt om hva man skal med atomvåpen hvis man ikke kan bruke dem. Han har lovet å rive frihandelsavtaler i filler. Og han har sagt at han vil lage avtaler med autoritære ledere, som Russlands Vladimir Putin og Kinas Xi Jinping.

Så la oss ta Trump på alvor.

- Jeg mener han er mer ideologisk enn vi ofter tenker på, og selv om det har vært mye surr og mye uvitenhet om mange spørsmål, så er det mye han har holdt fast ved. Jeg tror han er motstander av amerikanske allianser, og jeg tror han vil prøve å trekke USA ut av sikkerhetsforpliktelser rundt om i verden. Han er anti handel og vil styre mot et mer merkantilistisk system, og han er pro-russisk - han er pro-autoritær, sier Thomas Wright ved Brookings Institution i Washington til The Guardian.

Det er altså en utenrikspolitisk revolusjonær som står overfor de mest dramatiske utenrikspolitiske utfordringene noen moderne nyvalgt amerikansk president har stått overfor i moderne tid som er valgt som USAs president.

For Norge er den største utfordringen Trumps forhold til Nato. Han har stilt spørsmålstegn ved om alliansens sikkerhetsgaranti er gyldig. Han har profilert seg som en isolasjonist som egentlig ikke vil ha noe overordnet ansvar for verden. Men igjen er det uklart hva Trump virkelig mener.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den største utfordringen USA kan stå overfor de neste fire åra kan likevel komme til å bli Kina. Kina har bygget kunstige marine- og flybaser i Sør-Kina-havet, sterkt i strid med interessene til USA og deres allierte. Landet vil ikke bøye seg for internasjonal rett, og normalt diplomati har så langt vært nytteløst for å stanse militariseringen av havet.

USAs allierte, som Japan og Sør-Korea, rammes sterkest av den kinesiske selvtekten. Det er land som Trump har krevd må betale mer for amerikanske sikkerhetsgarantier. Det er antatt at sikkerhetsgarantien som Trump har sådd tvil om i første omgang gjelder Japan, Sør-Korea, og de tidligere baltiske sovjetrepublikkene. Men usikkerheten Trump har skapt gjelder også et naboland til Russland som Norge.

Samtidig har frihandelsmotstanderen Trump krevd en handelskrig mot Kina, med en tollmur på 40 - 45 prosent. Å beskytte amerikanske arbeidsplasser har vært et av Trumps viktigste valgløfter.

Vil Trump - som har lovet å «fikse avtaler» - bytte bort Sør-Kina- havet med en ny handelsavtale med USA?

Mer Asia. Donald Trump har sagt han vil møte den nord-koreanske diktatoren Kim Jong Un, mannen som har gjort atomvåpen til sin og statens sikkerhetsgaranti. Det vil være et brudd på sanksjonspolitikken som president Obama har frontet. Trump har også spurt om hvorfor ikke Japan og Sør-Korea - som er direkte truet av Kims atombomber - ikke utvikler sine egne atombomber.

Men sviktende sikkerhetsgaranti kan det hende Japan og Sør-Korea gjør nettopp det. Da vil vi få et kjernefysisk våpenkappløp i Øst-Asia.

Trump-rådgivere sa i natt at USAs politikk i Syria i hovedsak vil ligge fast. Hva det betyr er uklart, ikke minst fordi Obamas politikk har vært uklar. Men Trump har lovet å «knuse IS», og han har indikert at han vil lage en avtale med den russiske presidenten Vladimir Putin og den syriske diktatoren Bashar al-Assad om Syria. Han har også lovet å rive Obamas atomavtale med Iran i filler. Det vil - hvis det skjer - bli tatt godt imot i Israel.

Russland er et spesielt kapittel for Donald Trump. Trump har vært i landet for å arrangere Miss Universe konkurranser, og hans business har lånt penger av oligarker med bånd til Putins regime. Putin og Trump har offentlig gitt hverandre ros, og selv om Putin ikke har sagt at han har ønsket seg en president Trump, så tyder alt på at han har gjør det, ikke minst fordi han oppfatter Hillary Clinton som anti-russisk.

Trump har unngått å kritisere Russland for annekteringen av Krim og rollen landet spiller i krigen i Øst-Ukraina. Han har også bagatellisert det amerikansk etterretning sier er den russiske regjeringens hacking av datasystemene til Det demokratiske partiet. Trumps sans for autoritære regimer og personligheter synes best i forholdet til Russland og Putin.

Donald Trump har lovet å avvikle handelsavtaler. Han har lovet å forhandle fram bedre avtaler for USA.

Trump er også en klimaskeptiker, som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Han har lovet å trekke USA fra Paris-avtalen om utslipp av klimagasser. Klimaspørsmål har praktisk talt ikke vært tema i valgkampen. Men Trump kan sette det internasjonale klimaarbeidet dramatisk tilbake.

Dette er de utenrikspolitiske posisjonene til presidentkandidat Donald Trump. Nå er han erklært valgvinner. Det er en amerikansk utenrikspolitisk revolusjon vi er vitne til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook