Revolver-Harry - en norgesvenn

Et vell av personer, scener og intriger fra Sverige og Stockholm 1939-45.

BOK: Tittelen er misvisende. Boka handler om mye mer enn opprettelsen og utviklingen av det som ble kalt de norske politistyrkene i Sverige, men som i realiteten var oppbyggingen av en regulær norsk hær i Sverige under krigen. Blant annet møter vi den fargerike «Revolver Harry», eller dosent Harry Södermann, og hans kontakt i det engelske diplomati, Peter Tennant, ved Stockholmsambassaden.

Fyrstelig lunsj

Kapittelet om hvordan Harry Södermann og Ewert Trofelt drar til Oslo 6. mai 1945 for å møte den beryktede sjefen for det tyske politiet i Norge, Heinrich Fehlis, og ble bydd en fyrstelig lunsj i Gestapos gjestevilla, Tennisveien 1, Slemdal, er et høydepunkt. Det hele kulminerer med at Harry Södermann forordnet spritforbud på restaurantene i Oslo og med umiddelbar virkning opphevet mørkleggingen av byen. Otto Robsahm, som forfatteren mener var Hitler-Tysklands viktigste spion i Norge og Sverige under krigen, skulle angivelig ikke ha vært overbevist nazist, men i konstant pengemangel på grunn av en vidløftig livsførsel. Den engelske spiontjenesten, SIS (Secret Intelligent Service) var sikker på at han arbeidet for dem, men han ga dem opplysninger fabrikert av tyskerne. I boka antas det at hans største svik var at han ga rapporter til tyskerne i Göteborg om at norske båter som hadde blitt liggende i svenske havner forsøkte å bryte den tyske blokaden for å gå til Storbritannia i påsken 1942. Den tyske flåten lå imidlertid og ventet med katastrofale følger.

Nye konturer

I det hele tatt er boka full av mer eller mindre eksentriske personer med vidløftige ambisjoner og planer, som Anders Johansson, journalist i Dagens Nyheter i en mannsalder, må ha brukt lang tid på å grave fram. Heldigvis deler han sine store detalj- og personkunnskaper med leseren, selv om det må gå på bekostning av en stringent framstilling av det temaet tittelen lover.Så mye nytt er det ikke i boka, men å skrive om forholdet mellom Norge og Sverige fra 1939 til 1945 med polititroppene som en mange ganger avklippet rød tråd, gir en synsvinkel på krigen som får nye konturer til å synes. At nordmennene fikk opprette en hær i Sverige var naturligvis et eklatant brudd på den svenske nøytralitetspolitikken, navnet polititropper ble brukt i et fåfengt forsøk på å få Hitler-Tyskland til å tro at Sverige ikke brøt med nøytraliteten. I virkeligheten var tyskerne klar over hva som foregikk, blant annet takket være Otto Robsahm. Svarene Anders Johnson gir på hvorfor tyskerne reagerte så forholdsvis forsiktig og seint, virker veloverveide.