Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Richard Buckner

Kulthelt som bør få flere venner etter denne plata.

CD: Folk-countryen på «Dents And Shells» er nok Richard Buckners mest strømlinjeformede, men ikke la det skremme deg om du har vent deg til hans uforutsigbarhet. «The Hill» (med Calexico), den ene av to plater som kom i 2000, besto f.eks. av ett eneste spor på vel 34 minutter og var full av eksperimenteringsvilje. Den andre, «Richard Buckner», var med bare Buckner og «Impasse» med Buckner og ekskona Penny Jo Buckner (de ble separert under innspillinga).

Her er han tilbake med band - og med en steel-gitar og et piano som underbygger de melankolske stemningene på plata. Uttrykket er fortsatt mørkt og tidvis dystert, men det er ikke mange som kan formidle tristesse så vakkert som Buckner. Stemmemessig minner han mer og mer om Tony Joe White, og han er likevel ikke mer forutsigbar enn at han lar albumet tone ut med en slags trommesolo.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media