Richard Hawley

Kvalitetsmelankoli og popeleganse. Rett og slett.

CD: På sitt andre album - det er ganske nøyaktig ett år siden finfine «Late Night Final» - legger Pulp-gitarist og Longpigs-grunnlegger Richard Hawley seg et sted mellom Lambchops ambiente countrystemninger, Elvis' tidlige 70-tallsperiode og Scott Walkers godtriste melankoli. Det er like mye grunn til å sammenlikne ham med våre egne flinke gutter, som Sondre Lerche og Thomas Dybdahl, der han blander slepen popeleganse med soulmusikk og steelgitarer. Musikalsk er det lite å trekke for - countrysmygeren «Darlin'» og Buckley-sakrale soulpopøyeblikk som «You Don't Miss Your Water» (nei, ikke William Bell-låta) og «The Nights Are Made For Us» er tre ypperlige eksempler - men på «Lowedges» blir det enda tydeligere enn på debuten at Hawley mangler stemmen som kan croone det utsøkte materialet opp i høyere sfærer.