MUSIKAL: Bland barnsligheter og kultivert satire. Myter. Legender. Religionsfilosofi. Politisk teori. Litteraturreferanser. Fysisk komikk. Livsglade absurditeter. Blod, gørr og klovnegags.

Kort sagt: Alt som gjorde Monty Pythons humor til akkurat Monty Pythons humor. Du finner eksempler på alt sammen også her.

«Spamalot» har tålt oversettelsen til norsk språk og norsk scene.

Sterkt ensemble Atle Antonsen klarer seg godt, i rollen som Kong Arthur. Et sangtalent skal vi ikke påstå at han er.

Samtidsdansen gikk heller ikke glipp av noe stort da han gjorde sitt karrierevalg.

I en musikal som ikke er en antimusikal - på en og samme tid tro mot sjangeren og en parodi på sjangeren - ville han neppe vært en selvskreven hovedperson.

I «Spamalot» er han det riktige valget, med sin evignøytrale ansiktsmimikk og sin gode timing.

Hans riddere - Trond Espen Seim, Espen Beranek Holm, Anders Baasmo Christiansen, Håvard Bakke - er et elskelig utvalg.

Uten å røpe detaljer kan vi antyde at hver især viser uante sider av seg selv, til fryd og fornøyelse for sitt publikum.