RIKDOM: I fattige Hellas sitter kirkene og klostrene med stor rikdom og har vide privilegier. Den nærmest uavhengige kloster-republikken Athos på halvøya Khalkidiki er rikest av dem alle. Foto: Scanpix / Werner Forman Archive.
RIKDOM: I fattige Hellas sitter kirkene og klostrene med stor rikdom og har vide privilegier. Den nærmest uavhengige kloster-republikken Athos på halvøya Khalkidiki er rikest av dem alle. Foto: Scanpix / Werner Forman Archive.Vis mer

Rik kirke, blakk stat

Den greske ortodokse kirka har en alt annet enn ortodoks økonomi. Den er det tilsynelatende ingen som har noe fullstendig regnskap over.

Kommentar

Hellas, altså den hellenske staten, er som kjent tom for penger og full av gjeldsbrev. Men kirka, som er statskirke, er svært rik. Ingen vet imidlertid hvor rik, ser det ut til.

Staten betaler lønninger og pensjoner til prester og de andre ansatte i kirka. Det kostet i 2014 om lag 200 millioner euro. I 2012, etter protester mot lønnskutt blant de statsansatte, måtte regjeringa offentliggjøre de kirkelige lønningene.

En fersk prest fikk 1092 euro i måneden (770 etter skatt). Det var omtrent som en gresk lærer. Etter ti års tjeneste steg det til 1381 euro (1032 etter skatt). En biskop fikk 2543 euro (1750 etter skatt), og erkebiskopen i Athen fikk 2972 euro (2217 etter skatt). De skriftlærde - skjønt mange prester har sparsom utdanning - har altså ikke høy lønn.

Rikdommene ligger i kirkas eiendommer, i jord, skoger, bygninger, hus, hoteller, leiligheter og parkeringsplasser. En parlamentarisk komité anslo jordeiendommene til 170 000 hektar. Blant eiendommene er bygninger av stor verdi i Athen.

Men det finne ikke noe felles regnskap eller annen økonomisk oversikt over inntekter og formuer for rundt 6700 kirker, 540 klostre og et ukjent antall stiftelser. De fører regnskap som de vil og hver for seg. Her ligger det veldig store formuer og inntekter. Og rikest av alle er den underlige og nærmest uavhengige kloster-republikken på fjellet Athos, ytterst på halvøya Khalkidiki.

Fra 2010 betaler kirka 20 prosent skatt av vanlige inntekter, og bare 0,5 prosent på gaver og testamentariske gaver. Alle eiendommer som brukes til religiøse formål, undervisning eller veldedighet, altså de aller fleste, er fritatt for skatt. Kirkelige eiendommer er også fritatt for den skatten som ble vedtatt i 2011 for alle eiendommer som har elektrisk strøm. Skatten ble lagt på strømregninga for å tvinge folk til å betale. Kirka er også fritatt for kommuneskatt.

Ingen regjeringer har vågd å fjerne disse kirkelige privilegiene, for stat og kirke er tett sammenvevd. Heller ikke statsminister Alexis Tsipras og Syriza har vågd å utfordre prestene, uansett om Tsipras nektet å avlegge embetseden på Bibelen og foran erkebiskopen.

I disse krisetider forsvarer prestene seg med veldedighet og nødhjelp i et samfunn hvor det sosiale sikkerhetsnettet er i ferd med å rakne under sparepolitikken som er påtvunget av EU. De samler inn brukte klær, henter mat og matvarer som gis bort av restauranter og butikker og deler ut til trengende. Hver dag metter de titusener av fattige. Uten oss, sier prestene, tenk hvor mange som ville sulte!