Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Rik på klisjeer

New York-roman om «dot.com»-krøsus på vei mot undergangen: Innfrir ikke helt.

BOK: Det 21. århundret startet 11. september 2001, har en klok observatør sagt. Når den amerikanske forfatteren Don DeLillo i sin nye New York-roman, «Cosmopolis», skildrer et futuristisk byliv helt blottet for den nye eksistensielle angsten og ettertanken som preger verdensbyen så sterkt nå, virker han en smule utdatert.

Når romanen ikke er blitt særlig godt mottatt i USA, skyldes det ovenstående tankegang. Don DeLillo har sitt på det tørre; han har lagt handlingen til en aprildag i år 2000, altså før tidsskillet. Men Don DeLillo er kanskje vår tids viktigste amerikanske forfatter, den man tyr til når man vil ha hjelp fra en dikter til å se vanskelige sammenhenger. Og Don DeLillo er mannen som har diktet seg inn i Lee Harvey Oswalds psyke i «Libra», som har gjort hele det moderne Amerikas psyke lett gjenkjennelig for et massepublikum i «Underverden». Når forventningene er skyskraperhøye, blir skuffelsene tilsvarende dype.

Lang dag

«Cosmopolis» er en historie om én dag i livet til den 28-årige «dot.com»-krøsusen Eric Packer. Han beveger seg fra sin leilighet i Manhattans høyeste bolighus på Upper East Side - en kåk med roterende soverom, to heiser, basseng, haitank, hundegård, meditasjonsrom osv. - i sin elektronikkutrustede limo tvers over Manhattan for å få seg en hårklipp på øyas motsatte ytterpunkt, Hell's Kitchen.

Det er på alle måter en lang dags ferd mot natt. Han møter verdensbyhindringer underveis: presidentbesøk med politisperring, voldelig antiglobaliserings-demonstrasjon, begravelsesprosesjon for en rappartist, brutte vannledninger. Han møter et galleri av medhjelpere: livvakter, sikkerhets-, data-, finans- og teoridirektører. Han møter sin kone, en poetisk og småspist millionarving til gamle europeiske formuer, han bedekker sin kunsthandler-elskerinne og forfører sin nye livvakt. Alt mens han forsøker å finne mønsteret i yenkursens bevegelse og setter milliardformuer over styr med innbitt kurs mot undergangen.

Tegneserie

Det er noe Tom Wolfe'sk over skildringen av rikdommens fjollete kynisme. Men DeLillo drysser ingen humor over sine romanskikkelser; her finnes knapt én person med sympatiske trekk. De framstår som stiliserte tegneseriefigurer i et klisjéfylt univers. Den mest menneskelige og helstøpte er romanens hjemløse galning, han som skal bli eksponenten for den såkalte «meningsløse» volden ingen penger kan beskytte mot.

Selv om «Cosmopolis» ikke innfrir sin samtids (urettferdige) forventninger, og heller ikke forventningene etter mesterverket «Underverden», må man likevel hyle begeistret innimellom av DeLillos sylskarpe observasjoner. Når han f.eks. beskriver folk som haster forbi på gata som «en skur av flyktig væren». Wow.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media