Foto: Frank May / NTB scanpix
Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Velferdsprofitører:

Rik uten risiko

Det er et sykdomstegn når selv næringslivets bidrag til valgkampen handler om å skrike etter skattepenger.

Meninger

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

NHO og deres støttespillere driver intens lobbyvirksomhet for å kunne plassere formuene sine i velferdstjenester uten risiko og garanterte inntekter fra skattebetalerne. Når så sterke krefter vil legge til rette for at næringsdrivende heller skal overta drift av offentlig sektor enn å skape verdier og bygge industri er det faktisk et problem for Norge.

Norge trenger mer verdiskapning i årene som kommer. En eldre befolkning og økende krav til kvalitet i velferden stiller store krav til offentlige budsjetter. Til tross for støy rundt hva som er og ikke er «den nye oljen» har vi en ganske god ide om hva vi skal leve av. Vi gjør nemlig mye av det allerede.

Norge har en fantastisk industri. Hardtarbeidende mennesker på både land og vann jobber dag og natt for at vi skal kunne fortsette å finansiere velferdsstaten. Omstilling har allerede vært hverdagen for alle som jobber i eksportrettede næringer. All ny industri vil stå på skuldrene av den industrien vi allerede har, men det kommer ikke av seg selv.

Stabile rammevilkår, forsvarlig forvaltning av naturressursene og tilgang på kapital vil være helt avgjørende hvor godt industrien vil lykkes i årene som kommer. Det som burde oppta debatten i Norge er hvordan vi kan legge til rette for at industrien kan fortsette å investere i arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. Industrien står som kjent for I-en i I-land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke det som preger den offentlige debatten. Valgkampen er langt fra å handle om hvordan vi best mulig kan bygge fremtidens industri og sikre morgendagens velferdsstat. Mye av ansvaret for det ligger på næringslivet selv.

Fremfor å løfte behovet for verdiskapning, innovasjon og eksport har deler av næringslivet valgt å fullstendig overdøve alt annet med et monomant mas om å motta større overføringer fra norske skattebetalere. Det er et sykdomstegn.

I Norge har vi alt for lenge løst for mange problemer med å plusse noen milliarder på statsbudsjettet. Politisk debatt har i realiteten handlet om hvem som skal få mest fra det offentlige. Det har blitt holdt gående fordi industrien og olja har vært ekstremt produktiv. Når stadig flere stemmer i næringslivet heller vil overta oppgaver det offentlige allerede gjør enn å skape noe som kan omsettes på et fritt marked vitner det egentlig om dårlig selvtillit til en egen evne til å skape verdier.

Det er forskjell på næringspolitikk og høyrepolitikk. God næringspolitikk handler om å skape verdier, arbeidsplasser, industriell kompetanse, ny teknologi og bedre handelsbalanse. Høyrepolitikk forkledd som næringspolitikk handler alt for ofte først og fremst om å overføre så mange skattekroner som mulig fra offentlige budsjetter til private hender.

Å stå opp for en slik omfordeling er i og for seg et legitimt standpunkt, men det skaper ikke verdier for Norge. Vi er dessuten et land med svært begrenset privat kapital. Å binde denne opp i oppgaver som det offentlige allerede løser fremfor verdiskapning i privat sektor er en dårlig prioritering for samfunnet.

Det skal være både lov og mulig å tjene gode penger i Norge. Men store penger kan ikke henge sammen med null risiko. Det finnes ingen risiko i å drifte et sykehjem når det er skattebetalerne finansierer i sin helhet.

Er det noe Norge trenger mer av, er det ikke investorer som tjener pengene sine på at sykehjemsansatte får lavere pensjon og ny logo på t-skjorta. Vi trenger flere som kan og vil investere i bedrifter, teknologi, produksjon og kompetanse for fremtiden. Investeringer som bygger og videreutvikler industri. Slike investeringer bygger Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook