Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Rikdom som koster

Oppdrettsnæringen skaper store verdier, men prisen er høy. Styrtrike eiere har ikke kontroll på miljø- og sykdomsproblemene, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Det svinger i laksenæringen. Oppdrettsarvingen Gustav Magnar Witzøe (24) er Norges rikeste, ifølge likningstallene. Nå betales det utbytte i familieselskapet Salmar, og unge Witzsøes andel utgjør en milliard kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Witzøe er ranket som verdens tredje yngste dollarmilliardær med en formue som i norske kroner utgjør over elleve milliarder. Hvis noen skulle være i tvil: Det er store penger å hente på oppdrett av laks og sjøørret.

Dette er likevel bare den gylne rammen rundt helheten. De siste ukene har det kommet fram en rekke saker som viser hvilke problemer oppdrett befinner seg i. Den viktigste er den årlige Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet. Rapporten dokumenterer bl.a. en skyhøy laksedødelighet. For over et år siden fikk Lerøy Midt rekordbot for å la 25 000 laks dø i et oppdrettsanlegg ved Hitra. Nå har Mattilsynet behandlet klagesaken og opprettholder rekordgebyret på 1.4 millioner kroner.

Tidligere denne uka rømte 54 000 laks fra Marine Harvest-anlegget i Nærøy i Trøndelag. Årsaken var et hull i nota. Det er fem ganger flere fisk enn hva som ble rapportert inn i hele landet i fjor. Det er bare noen dager siden politiet pågrep to personer som ble siktet for medvirkning til uriktig forklaring til offentlig myndighet. Saken gjelder mistanke om eksport av laks med fiskesykdommen PD til Kina.

Sakene demonstrerer noen av de viktigste problemene knyttet til næringen: Sviktende kontroll med lakselusa, elendig dyrevelferd, permanente sykdomsproblemer, genetisk forurensing av villaksen og et svakt offentlig kontrollapparat. I tillegg kommer massive problemer med forurensning som flere steder har ødelagt eller svekket levende fjordsystemer og viktige fiske- og gyteplasser.

I sin rapport fastslår Veterinærinstituttet at fisken er Norges viktigste husdyr, og at det er viktig å vite om den har god helse. Å få god kontroll på helse- og velferdsutfordringene for fisken er avgjørende for spørsmålet om en eventuell videre vekst i næringen. «Uten god helse oppnår vi ikke målet om bærekraftig vekst», heter det i rapporten.

Det er ikke å ta for hardt i. I følge Fiskeridirektoratet hadde næringen et svinn på 53 millioner laks både i 2016 og 2017. Mesteparten av mengden tapt fisk kom som følge av skader og sykdom. For laks utgjorde dette 88 prosent av tapet i 2017, ifølge Veterinærinstituttet. Kampen mot lus er paradoksalt nok en viktig årsak til de høye tapstallene. Kjemikalier og legemidler biter ikke lenger på lakselusa. Den er blitt immun. Derfor er lusebehandlingen i stadig større omfang blitt mekanisk, bl.a. med ulike former for spyling og børsting. Disse midlene er tøffe for fisken som ofte påføres skader som utvikler seg til sykdommer. Et annet problem er knyttet til rensefisk som spiser lusa. I fjor ble det satt ut 37 millioner oppdrettet og villfanget rensefisk. Veterinærinstituttet skriver i sin rapport: «Dødeligheten er stor og det er betydelige velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk».

Mange stiller spørsmål om fisk er en dyreart som har krav på omtanke og livskvalitet. De aller fleste forskere mener at fisk har evne til bevisst å registrere sanseinntrykk og dermed kan oppleve følelser som frykt, smerte og ubehag. Fisk er omfattet av dyrevelferdsloven og har derfor det samme krav på vern som andre produksjonsdyr. Høy dødelighet er et sikkert tegn på at det står dårlig til med dyrevelferden for laks. I 2017 var svinnprosenten 13,2 for laks og 16 prosent for sjøørret. Tallene er ikke bare en etisk utfordring, de har også en økonomisk side. En halvering av dødeligheten er beregnet å ha en verdi på 8 – 9 milliarder kroner. Avlusing alene koster næringen rundt fem milliarder i året.

De siste årene har vært en gullalder for eierne i oppdrettsnæringen. Profittnivået har ligget betydelig over andre næringer, bl.a. som følge av høye laksepriser. Hva dette koster, bl.a. når det gjelder belastninger på miljøet, er et regnskap ingen har fullført. En indikator er nedbremsingen i produksjonen av laks. Mens regjeringens mål er en femdobling, er realiteten at volumet ikke øker. Lus og fiskesykdommer er de viktigste årsakene. Dette er naturens egen protest, og den forteller at den langsiktige prisen på lakseoppdrett vil bli høy.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.