FILM: Det er noe litt skummelt over å se på en gjeng besatte mennesker og tenke at man selv muligens kunne vært slik selv. Denne anmelder elsker nemlig maleriene til Rembrandt van Rijn, den nederlandske gullalderens store psykolog og humanist. Det er noe ved bildene hans som napper i deg, som får deg til å føle at du ser på mennesker i øyeblikk der de tenker og føler noe interessant.

Lidenskap og grådighet

«Min Rembrandt» tar dog ikke for seg sånne som meg, men de som hører til på høye trinn av den sosioøkonomiske skalaen, de som faktisk eier bildene vi andre bare beundrer i museer. De er aristokrater som er vokst opp med maleriene på veggene, nyrike samlere og ambisiøse museumsdirektører. Filmen utforsker et spennende tema: Hvor går egentlig grensen mellom lidenskap for kunst og grådig selvhevdelse, og på hvilken måte virker de på hverandre?

Men som så ofte i filmer med flere historietråder er noen av dem mer fengslende enn andre. Lite overgår sagaen om Jan Six, eller Jan Six den ellevte, som han egentlig heter: En nederlandsk kunstekspert av baronslekt, som nedstammer fra den første Jan Six, modellen for et av Rembrandts mest berømte portretter. Den ellevte er besatt både av Rembrandts kunst og for behovet for å vise at han er mer enn en bortskjemt adelsmann. Han vil sette spor etter seg, og får sin anledning når det dukker opp et maleri på auksjonshuset Christie’s som han, og ikke ekspertene hos Christie’s, forstår at er en ukjent Rembrandt. Dette får ham til å gjøre noen valg som koster ham venner og omdømme.