Rike, fete og selvtilfredse

Den selvtilfredse oppfatningen som preger den norske politiske eliten er ikke det rikeste landet i verden verdig, skriver Hans Engell

EN GANG SPILTE

Norge en viktig rolle i det nordiske samarbeidet. Norge var et land av stor betydning for andre. Gro og andre politikere var velkjente i Danmark og bredt anerkjente i den danske befolkning og andre steder i verden. Og innimellom kunne man nesten føle et lite stikk av misunnelse over de gode resultater som Norge kunne vise frem på den globale politiske scene.

I dag er det ingen i Danmark som kjenner navnet på noen norske politikere. Og vi ler av måten dere spiller fotball på. Og det er faktisk ikke rart, fordi Norge spiller ikke lenger noen rolle på den internasjonale scene. Det er i dag rett og slett vanskelig å få øye på hva Norge bidrar med. Og heller ikke norsk kultur merker vi noe til lenger. Unntaket er når gamle tiders stolte verker blir stjålet fra et museum.

HVA ER DET

egentlig dere driver der oppe i nord, med deres overflod av oljepenger og velstand? Det er ikke godt å si - men hvis man spør nåtidens norske politikere og ser på ressursbruken i norsk politikk utenlands, er det Norges rolle som «fredsmekler» og «humanitær stormakt» som er viktigst. Nasjonen har en samfunnselite som prøver å kjøpe seg berømmelse, og sender folk og fe verden rundt under påskudd av at de skal skape fred. Norske politikere og deres omland framstår som en samling «human rights» jetsettere. Men alt dette er innbilskhet. Den nåværende statsminister og hans utenriksminister og utviklingsminister er bare kjent i Norge og blant noen sosialt bevisste eliter verden over (og blant dem også de som mottar pengegaver fra Norge). Den norske elitens snakk om den store norske innsatsen for fredsmekling og dens humanitære bidrag anerkjennes ikke i andre land. Dette er ikke en dansk påstand - og det er ikke min påstand. Dette dokumenteres av en norsk undersøkelse som er gjennomført i åtte europeiske land, og som trykkes i Dagbladet i dag. Norge er overhodet ikke kjent for sitt fredsarbeid eller sin giverglede. 0 - null - prosent av befolkningene i de åtte undersøkte landene assosierer Norge med humanitært arbeid eller fredsinnsats. Derimot scorer fjell, fjorder og høye priser høyt. Henholdsvis 44 prosent og 19 prosent av de spurte assosierer Norge med slike ting. Ganske mange - hele 17 prosent av tyskerne, 16 prosent av franskmennene og 21 prosent av italienerne - assosierer også Norge med lukkethet og menneskelig kulde. Mange opplever også Norge som en nasjonalistisk nasjon

Selv når man ber europeerne om å ta stilling til seks forskjellige positive utsagn om Norge, kommer den humanitære innsatsen og fredsarbeidet på en siste plass, mens landets naturressurser kommer på en førsteplass. Spør man menigmann i Europa får man med andre ord vite at Norge bare er kjent for sin skjønne natur, for oljen - og for sin endeløse selvopptatthet.

Å SKAPE

en innbilt selvoppfatning og et kunstig image i befolkningen av Norge som en humanitær stormakt og viktig fredsmegler, er en dyrt kjøpt usannhet, skapt av den norske politiske elite og finansiert av den norske befolkning. Man kan gjerne glede seg over sine oljepenger, Norge har jo nå et petroleumsfond på over 1000 milliarder kroner. Men det er synd at arroganse, nasjonalisme og selvtilfredshet må følge med på kjøpet. De rike er sjelden sympatiske, hvis de bare er rike på penger og ikke samtidig rike på ånd. Det gjelder også nasjoner. Det er derfor tross alt et uttrykk for en form for rettferdighet når de norske oljepengene ikke i seg selv kan kjøpe nasjonen et image i verden som en humanitær stormakt med store resultater innenfor fredsmekling. Alt kan ikke kjøpes for penger - heldigvis. Og i den andre enden kan man jo spørre seg selv hva for slags fred Norge skaper gjennom sin virksomhet? Hvor er det egentlig nasjonen har etterlatt seg varige spor i utlandet i nyere tid? Se på den såkalte Oslo-prosessen for fred i Midtøsten. Den har skaffet Norge et par visegeneralsekretærer i FN og mye applaus fra den politiske elite. Men har den skapt fred? Det er hevdet at denne prosessen har kostet Norge og norske skattebetalere over fem tusen millioner kroner i løpet av ti år. Hva har man fått for disse pengene? Jeg vet ikke, og det vet heller ikke resten av verden. Ikke engang palestinerne eller israelerne vet det. Da hjelper det ikke at noen norske politikere vet det. I en moderne verden er det ikke nok at en liten elite hygger seg med sin egen viten.

JEG VET

at man i Norge er kritisk over for mange sider av Den Europeiske Union. Det er det også mange dansker som er. Jeg representerer selv en avis som er en kritisk røst i en ofte unyansert jubeleuropeisk dansk medievirkelighet. Nettopp derfor burde Norge være med. Da kunne landet bidra til å dreie politikken i en riktig retning. Vekk fra sentralstyring og frem mot et samarbeid med mer plass for de enkelte lands ønsker. Men i stedet sitter Norge rik, fet og selvtilfreds på sidelinjen, deler ut penger til fattige land - og tjener enda mer på oljepriser så høye at de fattige landenes økonomi knekkes. Norge opptrer som de første radikale sosialister gjorde da parlamentarismen brøt gjennom i Europa. De radikale ville ikke besudles med parlamentarisk arbeide, og de tapte dermed også enhver form for innflytelse over politikken. Norge vil ikke besudles av EU, og taper dermed innflytelse i Europa og verden. Det virker som om Norge kompenserer for landets avmakt ved å dyrke sin innbilske oppfatning av seg selv om en humanitær stormakt og internasjonal fredsmekler. Den selvtilfredse oppfatningen som preger den norske politiske eliten er ikke det rikeste landet i verden verdig.

NÅR DERE

fyller hundre år som uavhengig nasjon i 2005, er det naturlig at storebror Danmark lykkeønsker lillebror Norge med selvstendigheten. Men kanskje burde markeringen først og fremst brukes til å skape et mer realistisk og mer nøkternt bilde av Norges forhold til omverdenen. Norge er i dag langt mer avhengig av omverdenen, enn omverdenen er avhengig av Norge. Uten den oljen dere kan selge til omverdenen, er det i dag ikke så mye igjen. Og den alminnelige nordmann bør ikke lenger la seg narre av en norsk samfunnselite som brenner av milliarder av norske skattekroner så de selv - og ikke Norge - kan ta seg godt ut. For Norge tar seg slett ikke ut, slik det ser ut akkurat nå. Jeg håper det endrer seg i løpet av de neste hundre år.

FAKTA

Hans Engell

Administrerende sjefredaktør i den danske avisen Ekstra Bladet

Tidligere partileder for Det Konservative Folkeparti

Dansk justisminister

1989 - 1993

Dansk forsvarsminister 1982 - 1987

Medlem av Folketinget 1984 -2000