«IKKE HAN»: Studenten demonstrerer mot Brasils nyvalgte president, Jair Bolsonaro, under slagordet «ELE NÃO» - «IKKE HAN» i Rio de Janeiro. Foto: CRIS FAGA/REX / SHUTTERSTOCK / NTB Scanpix
«IKKE HAN»: Studenten demonstrerer mot Brasils nyvalgte president, Jair Bolsonaro, under slagordet «ELE NÃO» - «IKKE HAN» i Rio de Janeiro. Foto: CRIS FAGA/REX / SHUTTERSTOCK / NTB ScanpixVis mer

Rike og hvite for Bolsonaro

Inntekt, rase, utdanning og geografi – sikkert også kjønn – deler Brasil politisk.

Kommentar

Fargelagte kart over Brasil etter presidentvalget søndag viser et delt land geografisk. Jair Bolsonaro fra ultra-høyre, som vant klart med 55,13 prosent av stemmene, rakte med seg det meste i sør og sørøst, med storbyer som São Paulo og Rio de Janeiro. Det samme gjelder Midt-Brasil, delstater som preges av storgods med kvegdrift og jordbruk. Fernando Haddad fra Arbeidernes Parti (PT), som tapte med 44,87 prosent av stemmene, satte sin rødfarge på delstatene i nordøst og delvis langs elva Amazonas i nord.

Ser man nærmere på kartet over de mer enn 5 500 kommunene, med Brasils Institutt for Geografi og Statistikk (IBGE) som kilde, er det inntekt, rase og utdanning som i størst grad har avgjort valget. Kjønn har også spilt inn: Ifølge meningsmålinger kom to av tre stemmer på Bolsonaro fra menn.

De rike stemte på Bolsonaro. Han vant i de ti rikeste byene i Brasil. Der fikk han opptil seks ganger så mange stemmer som Haddad. Haddad vant i de ti fattigste byene. Bolsonaro fikk opptil 75 prosent av stemmene i kommuner med middels eller høy gjennomsnittlig inntekt, men under 25 prosent i fattige kommuner. Han vant i 94 prosent av kommunene med høyere gjennomsnittlig inntekt enn 350 reais (800 kroner) i måneden. Haddad vant i ni av ti kommuner med mindre enn 200 reais (420 kroner) i gjennomsnittslønn. Ifølge en undersøkelse fra instituttet Datafolha fikk Bolsonaro 67 prosent av stemmene fra dem som tjener mer enn fem ganger minstelønn.

Det er fristende å nevne: En myte sa at Donald Trump fikk stemmene fra de fattige i president-valget i USA. Men de fleste fattige stemte på Hillary Rodham Clinton.

Hvite velgere gikk til høyre. Bolsonaro vant i 85 prosent av kommunene med et flertall av hvite innbyggere. I Nueva Hamburgo i sør, hvor ni av ti personer er av tysk herkomst, fikk han tre av fire stemmer. Haddad vant i alle kommuner med mindre enn 20 prosent hvite. Ifølge Datafolha fikk Bolsonaro 68 prosent og Haddad 32 prosent av stemmene fra hvite innbyggere. Flertallet av de svarte stemte for Haddad.

Utdanning, målt i andel analfabeter, gir også sterke utslag. Bolsonaro faller fra mer enn 75 prosent av stemmene i kommuner hvor praktisk talt alle kan lese og skrive, til under 25 prosent der hvor mer enn 30 prosent er analfabeter. Motsatt stiger andelen stemmer for Haddad i disse kommunene fra 25 prosent til mer enn 75 prosent.

Nå finnes det et sammenfall av årsaker her. De rike bor mest i sørøst og sør, der er det flest hvite og de har høyest utdanning. Haddad vant i nordøst som er den fattigste landsdelen med flest svarte innbyggere og flest analfabeter. Geografien sier sitt. Men inntekt, rase og utdanning viser seg å påvirke velgerne uavhengig av hverandre. Blant kommuner i samme landsdel økte støtten til Bolsonaro med inntekt. Blant kommuner hvor innbyggerne er like rike, så gikk det bedre for Bolsonaro hvor det var flere hvite. Bare i den nordøstlige landsdelen, med stor fattigdom, stemmer ikke dette siste.