Geilo, 20090408:   Påske. Rødvin. Vinglass. Vin. Snø. Fjell. Sol. 
Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.
Geilo, 20090408: Påske. Rødvin. Vinglass. Vin. Snø. Fjell. Sol. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet.Vis mer

Rikets helsetilstand

Vi blir friskere, feitere og eldre. Men noen blir betydelig eldre enn andre, og ting i statistikken kan tyde på at de som drikker mest, blir eldst, skriver Stein Aabø

Ja, da. Vi vet at vi er blitt feitere, at vi beveger oss for lite, at samfunnet ikke har råd til å behandle alle for diabetes 2-lidelser og kols, at vi må opp av sofaen, gå mer på ski, ta trappene, ikke heisen og alt det der.

Vi kjenner helsedirektørens jevnlige formaninger til oss alle om å leve et sunnere liv. Men publikasjonen «Nøkkeltall for helsesektoren» utløser etter mitt skjønn altfor lite forferdelse, undring og glede. Den presenteres årlig en vinterhverdag for et publikum i et stort auditorium, hvorav et lite fåtall av tilhørerne er journalister. Det burde vært flere. For publikasjonen er helsepolitikkens «state of the union».

I hovedsak går tingene rette veien. Vi dør sjeldnere. Vi lever lenger. Dødeligheten av kreft har falt. Antallet som dør av hjerte- og karsykdommer er halvert siden 1980. Kvinner har nå en forventet levealder på 83,1 år, men får bare selskap av sine menn i 78,6 år, uten at kvinnene må betale høyere pensjonspremie av den grunn. Kvinner og menn sett under ett har nå forventet gjennomsnittlig levealder godt over 80 år. Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen har så lenge og så intenst tutet oss ørene fulle om vår stigende alder at jeg trodde vi nærmet oss 90.

Men visste du at USA, med sitt privatiserte helsevesen, bruker 16 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge, med sitt offentlig finansierte, bruker halvparten så mye?

Visste du at helseforetakene og helseregionene som til alle tider har gått med dundrende underskudd, ikke gjør det lenger? Den ferskeste nyheten er at Helse Sør-Øst, som har ansvaret for halve befolkningen, nå har penger til overs. Og enda står vi i kø?

Visste du at flere rammes av kroniske sykdommer, men at færre dør av dem? At veksten i behandling av rus og psykiske lidelser er markert større enn veksten i sykehustjenester generelt?

Visste du at gjennomsnittsforbruket av alkohol i 2009 var på sitt høyeste nivå siden 1850-tallet? Og at forbruket i gjennomsnitt har økt med én liter ren alkohol siden år 2000? Økningen tilsvarer om lag en halvliter øl mer per uke, eller ei flaske vin mer hver måned, per nordmann? Det blir ganske mange paller, hvis vi samler det.

Visste du at brennevin, vin og øl er blitt 40 prosent billigere i forhold til inntekten siden 1998? Og at det er de med lengst utdanning som drikker oftest? Det er også de som lever lengst. Med Erasmus Montanus' logikk skulle vi se en klar sammenheng her. Eller?

Det er noe med disse velutdannede menneskene. De trimmer selvfølgelig mer enn arbeiderklassen. Bare les finanspressen. Og de røyker mindre. Røyking er definitivt blitt harry.

Andelen røykere totalt er gått ned fra 31 til 21 prosent det siste tiåret. Blant folk med bare grunnskoleutdanning er prosentandelen røykere om lag 40 prosent, mens bare ti prosent av dem med lengst utdanning røyker. Det fører igjen til at levealderen til folk med lav utdannelse er kortere enn blant folk med høyere utdanning.

Men selv om tobakksrøyking er redusert, er forbruket av snus fordoblet. Der er det ikke arbeiderklassen som leder an, men tvert imot folk med høyere utdanning. Men snus er ikke så helseskadelig som røyk.

Ellers viser nøkkeltallene at folk med mer enn en million kroner i inntekt har best tannhelse. Den må vi jo betale for av egne penger, så det er ikke rart.

Maten må vi også betale av egen lommebok. Og enda blir stadig flere overvektige. Andelen menn med overvekt er større enn blant kvinner. (kanskje det skyldes at det skal så lite til for en mann å få denne BMI (body mass index) over 25?).

Og selv om hver femte arbeidstaker i dette landet jobber innenfor helse- og omsorgssektoren, er det ikke der helsa skapes. Snarere tvert imot. Det skjer i våre individuelle liv under betingelser som andre bestemmer. De som har ansvar for en del av dette, politikerne og deres underordnede myndigheter, forsøker å gjøre noe med det. Det er ikke lett. Markedskreftene og våre lyster og laster er sterkere enn dem.

Men myndighetene driver på med sine sisyfosanstrengelser. Helseministeren varslet fredag at man skal bruke sju millioner kroner på å etablere «frisklivssentraler» i landets kommuner. Visstnok fins slike innretninger i 100 kommuner allerede. De tilbyr folk hjelp med å stumpe røyken og til å forstå verdien av et sunnere kosthold. Det er vanskelig å se for seg den lokale fotballpubens stamgjester resolutt sette halvlitersglasset og karbonaden fra seg og bevege seg til frisklivssentralene i strie strømmer.

Men trender er vanskelig å forutse.