OVERVÅKERNE: Den norske E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann utenfor Oslo. Foto:Lars Aamodt/ NTB Scanpix
OVERVÅKERNE: Den norske E-tjenestens hovedkvarter på Lutvann utenfor Oslo. Foto:Lars Aamodt/ NTB ScanpixVis mer

Rikets usikkerhet

Dagbladet offentliggjør i dag ny informasjon som viser hvor nært den norske E-tjenesten er knyttet opp mot amerikanske National Security Agency (NSA). Kjernen i det Dagbladet offentliggjør er NSAs egen, ferske evaluering av norsk e-tjeneste.

Kommentar

Evalueringen viser et nært samarbeid. På enkelte områder så nært at et ord som integrasjon er nærliggende. Dermed er det er all grunn til å spørre hvem som styrer og kontrollerer det utstrakte norske samarbeidet med NSA? Har Norge full politisk kontroll med dette samarbeidet?

Det er ingen tvil om at Norges nærhet til Russland og russernes militærmakt i Norges bakgård gjør det nødvendig for vår e-tjeneste å følge nøye med. Men de beskrivelsene NSA-evalueringen gir av etterretningens omfang og metoder står i sterk kontrast til det virkelighetsbildet norske politikere gir når man beskriver vårt forhold til Russland som stabilt og godt.

I forløpet til publiseringen har vi hatt en omfattende, og det vi oppfatter som en klok dialog, med E-tjenestens ledelse. Dagbladet vil være tilbakeholden med å informere om metoder, lokasjoner — og også kapasitet. Vi ønsker ikke å skade rikets sikkerhet, vanskeliggjøre operasjoner i konfliktområder som for eksempel Afghanistan, eller avsløre for mye om det viktige arbeidet som den norske E-tjenesten gjør. Men å unnlate å gjøre offentligheten oppmerksom på det overordnede bildet som framkommer i NSA-evalueringen, ville være å svikte samfunnsoppdraget.

Som følge av de pågående Snowden-avsløringene trenger vi en helt nødvendig debatt om den overvåkningen som foregår over hele kloden, og som også Norge er en del av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vet nå mye om omfanget av den globale, elektroniske, overvåkningen som NSA styrer og koordinerer. Ifølge Snowden-dokumenter, blant annet gjengitt i Washington Post, samler den amerikanske etterretningsorganisasjonen inn lokasjonsinformasjon fra flere hundre millioner mobiltelefoner hver dag.

Da Dagbladet tirsdag 19. november skrev at NSA i løpet av 30 dager overvåket 33 millioner norske mobilsamtaler, kom den norske etterretningssjefen, generalløytnant Kjell Grandhagen, NSA til unnsetning. Han slo kategorisk fast at Dagbladet tok feil. Der og da tok Grandhagen eierskap til overvåkningen Dagbladet skrev om. Han kjente igjen tallene vi refererte. De var hans. Det vi presenterte var tall som viste den norske E-tjenestens overvåkning av konfliktområder andre steder i verden. Omfang og kapasitet vakte oppsikt, fordi det er vanskelig å tro at tallene bare knytter seg til operasjoner i Afghanistan.

Når E-sjefen så høylytt tok eierskap til saken, var det umulig for oss i Dagbladet å påstå noe annet. Samtidig tilføyde Grandhagen behendig at han selvsagt ikke kunne vite noe om hva andre land foretok seg mot Norge. Men det første etterlatte inntrykk etter Grandhagens pressekonferanse var at Norge — igjen — framsto som en uskyldsren, hvit flekk på kartet.

For å understreke tyngden i dementiet av Dagbladets historie, gikk Grandhagen uvanlig langt i å blottlegge etterretningskapasiteten til den norske E-tjenesten. Flere kommentatorer var overrasket over åpenheten. Det andre etterlatte inntrykk etter pressekonferansen var at Norge er en etterretnings-supermakt, med en kapasitet som langt overgår det vi og mange andre trodde var mulig.

Grandhagen har sine ord i behold. Dagbladet har fulgt sporene fra E-sjefens pressekonferanse, og publiserer altså informasjon som etter vår vurdering har stor offentlig interesse, og fortjener debatt.

Snowden-avsløringene ruller nå fra land til land. Avsløringene er samlet sett så massive at de flytter grenser for debatten om overvåkning og personvern. Og det er på tide. Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, sier at privatliv er en menneskerett som ikke kan sikres av nasjonal lovgivning eller avtaler mellom enkeltland. Eneste farbare vei er å utarbeide internasjonalt bindende regler som gjelder alle. Dette er synspunkter det er verdt å lytte til.

For opplysninger som lovlig er samlet inn til et aktverdig formål, kan i en gitt situasjon benyttes i helt andre og lite ærerike hensikter.

Den massive overvåkningen svekker våre muligheter til å bygge et samfunn bygd på åpenhet, tillit og trygghet. Det bærer galt av sted når opinionen nærmest tar det for gitt at man overvåkes, og i grunnen synes det er helt greit. Man slår seg til ro med at «så lenge man ikke gjør noe galt, så har man ikke noe å frykte». Logikken kjenner vi igjen fra land vi ikke vil sammenlikne oss med. Men vissheten om at «noen» der ute følger med gjør dessverre noe med vårt samfunn og våre sivile rettigheter. Vi snakker om et overvåknings-omfang der alt som heter privatliv elimineres. Internett skulle frigjøre oss, og virke demokratiserende. I stedet er det blitt et redskap for kontroll med enkeltmennesker.

Vi har sett intervjuer der gamle Stasi-offiserer drømmende tenker over hva de kunne fått til med NSA-teknologi. I stedet måtte de nøye seg med indekserte kartotekkort. Det er negativt disiplinerende når vi aksepterer et liv der vi legger bånd på oss når det gjelder meningsdannelse. Vi blir stående igjen med det ufarlige og likegyldige.

Vi snakker om rikets usikkerhet.