UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg

Du er ikke et godt menneske bare du følger lover og regler.

Kommentar

«Når ordningen er der kan man ikke klandre folk for at de benytter seg av den», sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre til VG. Stortingets klart rikeste mann, med en formue på over 340 millioner kroner, har mottatt 87 000 kroner av skattebetalernes penger for å bytte ut en oljefyr- og tank i eneboligen på Bygdøy.

Høyremannen skammer seg ikke. Han har bare benyttet seg av en ordning, som alle andre, sier han. Det får meg til å undres, hva står igjen av det private ansvaret Høyre-folk er så glad i å snakke om? Når ble det nok å følge lover og regler for å være et godt menneske?

Astrup er ikke alene om å ta i bruk ENØK-ordningen som er ment å stimulere husholdningene til å velge miljøvennlig. VGs gjennomgang av tildelingene fra 1997 og fram til i fjor høst «viser at minst 80 innbyggere i Oslo med en formue på over 49 millioner kroner, har mottatt støtte fra det offentlige klimafondet.»

Samme tendens så vi da byrådet i Oslo ga opp til 5000 kroner til 1000 mennesker som ville kjøpe elsykler. Da Dagbladet fikk innsyn i tildelingslista viste det seg at det fantes mangemillionærer, en skipsreder, direktører, og profilerte redaktører, blant mottakerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slikt får mange til å kritisere myndighetene, og spesielt Miljøpartiet De Grønne, for å komme med teite ordninger som lett lar seg misbruke. Det kan det selvfølgelig være noe i. Politikerne har en plikt til å lage ordninger som både er rettferdige og effektive. Hvor vidt subsidiene fra ENOVA eller elsykkelsubsidiene i Oslo tilfredsstiller de kriteriene skal jeg imidlertid la ligge her.

For hvorfor er det ikke flere som rister litt i disse rikingene som søker offentlig støtte for å kjøpe seg en elsykkel til 15 000 kroner eller for å bytte ut oljefyren i villaen sin? Hadde de som har god råd, eller som uansett hadde planer om å kjøpe seg en elsykkel eller skiftet ut oljefyren, betalt av sin egen lomme, ville slike miljøtiltak fungert både mer effektivt og mer rettferdig enn de gjør i dag.

Et grunnprinsipp i liberalismen er at myndighetene ikke skal forby alt som er umoralsk. Ingen av oss ønsker å erstatte borgernes moral med lovens lange arm. Det blir det fort et utrivelig og gjennomregulert samfunn av. Vi forbyr ikke utroskap selv om det er umoralsk. Det skyldes ikke bare at det er ulike syn på hva som er umoralsk i et samfunn, men også at vi ser det som en fordel å ha et samfunn av myndige borgere som alle forsøker å leve gode og ansvarlige liv. God moral er til en viss grad en muskel som trenes opp ved hyppig bruk og grundig refleksjon.

Når Astrup rettferdiggjør sin bruk av 87 000 kroner av skattebetalernes penger i sin egen villa, er det i realiteten ansvaret for sine egne handlinger Astrup skyver over på myndighetene. At en ordning er tilgjengelig betyr på ingen måte at en bør ta den i bruk. Når ble «noblesse oblige», adelskapets forpliktelser overfor samfunnet det er en del av, erstattet med etisk egoisme?

Det er mest overraskende at høyre-folk ikke ser behovet for å ta ansvar for egne handlinger, men de er selvfølgelig ikke alene om det. Overraskende ofte forsvarer folk på venstresida sin egen manglende altruisme, med at de stemmer på partier som er for å øke skattene, mer omfordeling og mer bistand. Eller de sier at de gjerne stemmer for å forby kjøtt, men vil ikke slutte å spise kjøtt inntil det er forbudt. Men hvorfor skulle det være slik at det å stemme på partier som vil øke skattene eller forby kjøtt, frigjorde deg fra den moralske forpliktelsen vi har overfor dem som har mindre enn oss eller de dyra som lider for vår velvære?

En kunne kanskje forstått det om ens egne handlinger ikke hadde virkning uten at tilstrekkelig mange andre handlet på samme måte. Klimautslippene er til en viss grad et slikt problem. Om ikke mange nok andre kutter i sine utslipp er det irrelevant om du gjør det. Men det gjelder ikke om målet er å redusere lidelse.

Om du gir bort 10 prosent av inntekten din til ekstremt fattige i f.eks. Kenya og Uganda, gjør det livene til mange mennesker betydelig bedre. Hver krone som gis betyr noe. Det samme gjelder om målet er å redusere dyras lidelse.

I løpet av et liv spiser vi over 1300 dyr. Kutter vi ut kjøttet vil vi på marginen redusere etterspørselen etter kjøtt, noe som over tid vil redusere antallet dyr som må leve i lidelse for vår marginale velferdsøkning.

Og til og med klimaspørsmålet har en åpenbar individuell komponent. At svært mange mennesker må kutte utslippene sine for å få virkning, betyr nettopp at hver og en av oss må gjøre vårt.

Å forholde seg til lover og regler er viktig. Det samme er det å stemme på partier som vil lage bedre lover og regler. Men det er på ingen måte tilstrekkelig for å leve et godt liv.