DØDSHUSET: «A House to Die in» er designet av Snøhetta. Selve huset skal være i brent eik, og skal ifølge kunstneren selv være en slags endestasjon. Foto: Snøhetta
DØDSHUSET: «A House to Die in» er designet av Snøhetta. Selve huset skal være i brent eik, og skal ifølge kunstneren selv være en slags endestasjon. Foto: SnøhettaVis mer

Bjarne Melgaards «A house to die in»:

Riksantikvaren sender «dødshus»-søknad i retur

Riksantikvaren mener byggesøknaden mangler vesentlig informasjon. Nå skal Byantikvaren utrede saken på nytt. 

(Dagbladet): Det har vært store diskusjoner rundt Bjarne Melgaards kunstprosjekt, «A House to Die in», som kunstneren ønsker å bygge på «Kikkuttomta» på Ulleren i Oslo.

Naboene har rast mot prosjektet, og det kom inn hele 19 klager på Byantikvarens vedtak om at prosjektet kunne gjennomføres.

Nå har Riksantikvaren kommet frem til at det mangler vesentlig informasjon i byggesøknaden for dødshuset. Dermed sendes saken tilbake til Byantikvaren for ny utredning og ny behandling.

- Ikke godt nok opplyst

«A House to Die In» er et samarbeid mellom kunstneren Bjarne Melgaard og arkitektfirmaet Snøhetta. Huset er planlagt bygd på deler av tomta der Edvard Munchs hus sto i Ullern bydel i Oslo. Dette området er delvis fredet.

– Som klageinstans skal Riksantikvaren påse at saken er godt nok opplyst før vedtaket fattes. Etter vår vurdering gir ikke dokumentasjonen som følger søknaden, et tilstrekkelig grunnlag til å kunne bedømme dispensasjonsvedtaket og realitetsbehandle klagene. Vi sender saken tilbake til Byantikvaren, ikke minst for å sikre at også klagerne skal få mulighet til å ta stilling til den nye dokumentasjonen når den kommer, sier avdelingsdirektør Hanna Geiran hos Riksantikvaren, i en pressemelding.

Jubler over beslutningen

- Vi er kjempeglade nå, sier Kirsti Grotmol. Hun er en av klagerne, og sendte også inn ny informasjon om fredede blomster i området, og ba om ny utredning av saken på grunn av naturmangfoldet.

- At de sender saken tilbake for ny utredning er akkurat det vi ba om. Jeg hadde håpet at de skulle stoppe det helt, og totalfredet hele området, men vi er veldig glade for at Riksantikvaren har hørt på oss, og sendt saken tilbake slik at den nå blir bedre utredet, sier Grotmol.

Hun presiserer også at dette ikke handler om Melgaard, men om å bevare fredningen av Edvard Munchs landskaper.

Også Anniken Schiøll, som var med på å arrangere markeringen mot Melgaards dødshus 15. januar, jubler.

- Denne skogen skal ikke ødelegges av et stygt nybygg. Den bør fortsette å være et hellig sted for Munchs ånd, sier Schiøll til Dagbladet.

Munchs malerier

Informasjonen Riksantikvaren savner i «dødshus»-søknaden, er illustrasjoner av hovedinngangen til atelieret, en utredning av eventuelle negative konsekvenser for vegetasjonen på lengre sikt, og en vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen har for naturmangfoldet på stedet.

Prosjektet har ført til sterke protester – både hos naboer og en rekke kunstnere, som mener at arven etter Edvard Munch ikke ivaretas godt nok.

Edvard Munchs atelier med hage, kunstnerboligene på Ekely og et område rundt er fredet etter kulturminneloven. Byggeprotestene har særlig gått på at Kikkutkollen, hvor Melgaards dødshus er tenkt bygget, ligger i ytterkant av dette fredningsområdet, og at dette området var en viktig bakgrunn for flere av Munchs malerier.

- En slags endestasjon

«A House to Die in» er et samarbeid mellom kunstneren, arkitektkontoret Snøhetta og grunneier Selvaag. Plantegningene for prosjektet viser at det er en enebolig Melgaard kan bo i, samt et underjordisk atelier.

«A House to Die in» skal ifølge kunstneren være en slags endestasjon.

- Alle snakker om et hus å leve i, så hvorfor ikke lage et hus å dø i, sa Melgaard til Dagbladet i november.

Men huset skal ifølge Melgaard også brukes til å bo i, og til et atelier.

Det var i de opprinnelige byggeplanene meningen at hovedbygningen skulle ligge inne på det fredede området, men i de nye planene er den flyttet utenfor fredningsgrensa. Striden ligger rundt det underjordiske atelieret og vannspeilet, som ifølge planen skal ha et boareal på 1325 kvadratmeter. Det innebærer at grunnen i det fredede området må graves ut.