Riksrevisjonen etterlyser tiltak mot skjevfordeling

En milliard Kulturrådskroner har endt opp i Oslo de siste seks årene. Hedmark har bare fått 17 millioner.

Lite kulturstøtte: Hedmark, her representert ved Vikingskipet i Hamar, er det fylket i landet som får færrest kroner per innbygger i støtte fra Kulturrådet. Det viser en ny rapport fra Riksrevisjonen. Foto: Scanpix
Lite kulturstøtte: Hedmark, her representert ved Vikingskipet i Hamar, er det fylket i landet som får færrest kroner per innbygger i støtte fra Kulturrådet. Det viser en ny rapport fra Riksrevisjonen. Foto: ScanpixVis mer

(Dagbladet): I dag offentliggjorde Riksrevisjonen sin gjennomgang av Kulturrådets tilskuddsordning, der de har gjennomgått bevilgningene som forvaltes av Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.
 
Disse er på 580 millioner i året, og går til å støtte utøvere, arrangementer og organisasjoner i kunst- og kulturfeltet.

Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at den geografiske spredningen av midlene fra Kulturfondet er heller skjev, både når det gjelder kroner per innbygger, og andelen innvilgede søknader.

Les hele rapporten her.

Oslo på topp Riksrevisjonen ber derfor Kulturrådet vurdere å skaffe seg mer kunnskap om årsakene til de regionale forskjellene, og på bakgrunn av det sette i gang tiltak med sikte på utjevning.

Når det gjelder støtte per innbygger er Hedmark den store taperen, med kun 89 kulturfondskroner per snute siden 2006.

Oslo troner, ikke uventet, på toppen med 1652 kroner per innbygger i samme periode, altså over 18 ganger så mye som Hedmark.

Også i absolutte tall kommer Hedmark dårlig ut. De siste seks årene har bare 17 millioner kroner funnet veien fra fondet, og det er det bare innbyggerne i Nord-Trøndelag som har mottatt mindre (15 millioner).

I 2012 ligger derimot Hedmark på bunnen, med 2 millioner kroner som er en femten prosents nedgang fra 2006.

Etterlyser vilje Randi Langøigjelten, fylkessjef for kultur i Hedmark, mener det er vanskelig å trekke fram enkeltårsaker til at fylket hennes kommer dårlig ut når Kulturrådsmidler fordeles.

Får mest: Oslo er det fylket i landet der desidert flest av Kulturfondets midler ender opp. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
Får mest: Oslo er det fylket i landet der desidert flest av Kulturfondets midler ender opp. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg tror kanskje viljen til å tenke stort, tørre å satse og ikke minst å søke om midler, har sittet lengre inne her enn i andre fylker, sier hun.
De har derfor startet opp et arbeid for å bevisstgjøre aktuelle søkere i fylket om muligheten Kulturrådet representerer.

Avviser lav aktivitet - Vi vil gå mer aktivt inn, både i informasjonsarbeid og også i selve søknadsskrivinga. Det har blitt gjort med suksess i andre fylker, sier hun.

Hun avviser på det sterkeste at statistikken er et utslag av lav kulturaktivitet i Hedmark.

- Vi har organisert kulturlivet litt annerledes, blant annet med stiftelser og selskaper med ansvar for de ulike kulturfeltene. Det kan gjøre at vi faller litt mellom to stoler med tanke på kulturrådet, sier hun.

Store forskjeller Kunst- og kulturlivet i hovedstaden har siden 2006 mottatt nær en milliard kroner (990 millioner) fra Kulturfondet. Neste fylke på lista er Hordaland med 242 millioner, foran Sør-Trøndelag med 121 millioner.  

Tilskuddene som ender opp i hovedstaden har økt med 150 prosent siden 2006, fra 84 til 210 millioner.

Noe av årsaken til skjevfordelinga er ifølge Kulturrådet at det er store forskjeller i antall søknader fra innbyggerne i de forskjellige fylkene, og det er fra Oslo det har kommet desidert flest søknader (17 152) i seksårsperioden Riksrevisjonen har sett på.

Her ligger Aust-Agder på bunnen med 457 søknader, mens kulturrådstaperen Hedmark også ligger et godt stykke ned på lista med 737 søknader.

Flytt til Nordland Riksrevisjonen har også sett på andelen innvilgede søknader, og her viser det seg at det lønner seg å bo i Nordland hvis du skal ha støtte til et kulturprosjekt. 82 prosent av søknadene fra det langstrakte fylket ble innvilget.

Litt lenger sør, i Nord-Trøndelag, er sjansene langt mindre for å få innvilget støtte. Bare 17 prosent av søknadene derfra ble innvilget mellom fra 2006 til 2012.

Så hva er årsaken til skjevfordelingen?

- Kunstnere bor i byene - Det er faktisk sånn at veldig mange kunstnere velger å bosette seg i de store byene, sier Anne Aasheim, direktør i Kulturrådet, til Dagbladet.

Hun mener Riksrevisjonen kommer med konklusjoner som i beste fall kan problematiseres.

- Det er kulturfaglige vurderinger som ligger til grunn for Kulturrådets tildelinger. Årsmeldingen 2012 viser at Sogn og Fjordane, Troms og Aust-Agder fikk flest tildelinger i forhold til antall søknader til Kulturfondet. Dette gir et annet bilde enn det som fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse, sier hun.

Reiser rundt Aasheim påpeker at mange søkere har bostedsadresse i de større byene, men formidler i hele landet.  

- Samtidig er det slik at enkelte fylker har hatt færre søknader enn andre til Norsk kulturfond. På bakgrunn av dette har vi iverksatt en rekke tiltak for å øke tilfanget av gode søknader. I 2012 og 2013 har Kulturrådet reist landet rundt for å øke bevisstheten om Kulturrådet, sier Aasheim.

Ser behovet for tiltak I sitt tilsvar til Riksrevisjonen viser kulturminister Hadia Tajik til de samme punktene som Aasheim, og understreker at geografisk fordeling må vurderes i sammenheng med krav til kvalitet.

Men hun ser behovet for å vurdere tiltak for å forbedre den geografiske fordelinga, og viser til at Kulturrådet er godt i gang med tiltak rettet mot dette. Blant annet utvikling av nettsidene og møter med regionene der det er få søknader og tilskudd.

- Kulturdepartementet vil følge dette videre, skriver hun.

Bor i byene: Mange kunstnere velger å bo i de store byene, sier Anne Aasheim, direktør i Kulturrådet, og trekker fram det som en av forklaringene på den geografiske skjevfordelingen av kulturrådsstøtte. Her sammen med tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Bor i byene: Mange kunstnere velger å bo i de store byene, sier Anne Aasheim, direktør i Kulturrådet, og trekker fram det som en av forklaringene på den geografiske skjevfordelingen av kulturrådsstøtte. Her sammen med tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Følger opp: Kulturminister Hadia Tajik ser behovet for utjevningstiltak, og selv om flere tiltak allerede er iverksatt vil hun følge situasjonen videre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Følger opp: Kulturminister Hadia Tajik ser behovet for utjevningstiltak, og selv om flere tiltak allerede er iverksatt vil hun følge situasjonen videre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer