Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Riksrevisjonens kriterier

Riksrevisjonen tilkjennegir manglende innsikt i teaterdrift.

Meninger

Vi er enige med riksrevisor Per Kristian Foss i at teatrene skal ha systemer som tilrettelegger for kostnadseffektiv drift og at økonomistyringen underlegges kontroll.

Dette påpekte vi i vår kritikk av Riksrevisjonens undersøkelse 26.11, med spørsmål om anbefalingene faktisk vil bidra til bedre ressursutnyttelse.

Foss unnlater å kommentere kritikken, men hevder at «bedre styring» vil gi mer midler til kunst, og at Riksrevisjonens anbefalinger vil gi nødvendig styringsinformasjon.

Riksrevisjonen tar for gitt at timeføring av alle lønnskostnader på enkeltproduksjoner vil gi forbedret økonomistyring, og tilkjennegir samtidig manglende innsikt i teaterdrift. For en stor del vil disse anbefalingene medføre økt administrasjon og mindre fleksibilitet, og spørsmålet er om en slik sektorovergripende instans har kompetanse til å vurdere hvilke styringspraksiser som er best i spesialiserte virksomheter.

Kan problemet være at teatrenes styringssystemer ikke passer inn i Riksrevisjonens formaliserte forståelse av hvordan kostnadseffektivitet kan måles, snarere enn at teatrene faktisk mangler styringsinformasjon?

Foss viser til vårt eksempel fra Carte Blanche, men ser ikke at kompaniets bruk av frigjorte midler til mer komplekse produksjoner gir negativt utslag i Riksrevisjonens effektivitetsmåling fordi det handler om kvalitet. For å tilfredsstille Riksrevisjonen burde vel Carte Blanche i stedet produsert flere forestillinger? Hvis fagdepartementet og institusjonene på denne måten tilpasser seg Riksrevisjonens kriterier, risikerer vi å få mindre og dårligere kunst ut av pengene.