DIREKTE TALE:  Per Sandberg gjemmer seg ikke bort når det blåser nordavind fra alle kanter. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
DIREKTE TALE: Per Sandberg gjemmer seg ikke bort når det blåser nordavind fra alle kanter. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Rikssutrekoppen Per

Som alle vet gjør ikke Fremskrittspartiet feil. Lederne lover aldri for mye. Går noe galt, er det andres feil eller ansvar. Frp befinner seg konstant i trassalderen.

Kommentar

Per Sandberg er en politiker med mange gode egenskaper. Han er direkte og snakker et språk folk forstår. Han gjemmer seg ikke bort når det blåser nordavind fra alle kanter. Stilen er ofte hissig, men ingen kan betvile at det ligger et ekte engasjement i bunnen. Sandberg er en type du gjerne tar med i et pokerlag: En trivelig kar, riktignok en dårlig taper, men ikke en som jukser.

Per Sandberg er også en sutrekopp. En av landets verste. Når noe går feil i politikken, og han og partiet står der i bare trusa, er det alltid noen andre som har ansvar for fadesen. I går fikk vi et nytt eksempel. Sandberg er dypt frustrert over at det ikke er mulig å sende mulla Krekar til Irak eller Bjørnøya, eller i det minste få ham internert et sted på det norske fastlandet. I mer enn ti år har han og partiet hamret fast at dette er mulig, og at Frp skal få det til. For noen år siden var Sutre-Per til og med klar for å returnere Krekar til en mulig dødsstraff. Nå er han bare klar for å lempe litt på menneskerettighetene. Slik Siv Jensen også er.

Men er det mulig å få til det? Nei, sier Per. Og det skyldes ikke Frp. Og I hvert fall ikke justisminister og partifelle Anders Anundsen. Det er Stortinget som har satt seg selv sjakk matt i sin forståelse av lovverket, sa Sandberg til Dagbladet i går. Selvsagt må han også gjenta sin faste glansforestilling: Mediene som løgnfabrikker. Sandberg mener journalister og mediene trenger voksenopplæring i det parlamentariske maktfordelingsprinsippet. Ellers mener han at Frp ikke har noen grunn til å ta selvkritikk. Som om det noen gang har stått på partiets dagsorden. Per Sandberg er jo kompetent langt utover voksenopplæringens nivå. Det kan ikke være tvil om at mannen I hvert fall har en mastergrad i politisk bortforklaring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste her i landet, også journalistene, er klar over at det er Stortinget som vedtar lovene. De fleste innser at et lite eller mellomstort parti ikke har flertall for å få gjennomført hele sitt program, selv når det sitter i regjering. Dette er politikkens tyngdelov som ingen retorikk kan oppheve. Likevel har Frp i tiår etter tiår skapt inntrykk av at partiet har magiske krefter som kan rydde opp der alle andre kommer til kort. Løftene har vært tårnhøye med fyrverkeri på toppen. Derfor har møtet med regjeringsansvaret blitt så tungt. Partiet lovet å internere Krekar, men strever med å flytte ham på landet. Bomavgifter ble framstilt som om de er Judas sølvpenger, men kronene fortsetter å rulle inn i offentlige kasser. Det skulle bli slutt på innvandringen, men den lille tilbakegangen skyldes en kynisk behandling av asylsøkerbarn. Og statsbudsjettet ga gull til de rike og dyre plastposer til alle andre.

Det er ikke vanskelig å peke på hvem som har skylda for at Frp's hjertesaker har kommet i klem. Samarbeidspartiene Høyre, Venstre og KrF vil ikke ha noe av dem. Koalisjonens politiske spenn er for stort, og Frp ligger for langt fra det norske politiske sentrum. Det betyr ikke at Frp er et maktesløst haleheng i regjeringen. Partiets fingeravtrykk er tydelige nok. Problemet er at Siv Jensens velgere vil ha ha knyttnever, ikke vage avtrykk.

Per Sandberg har vært en slik politisk muskel. Nå snakker han fortere og høyere enn noen gang. Samtidig søker han ly i offerrollen. Der er Sandberg på trygg grunn. Helt siden Anders Lange i 1973 hengte ut en fjøslykt i natta for å finne sine svermere, har partiet levd med et tydelig, todelt verdens- og fiendebilde. Det er oss og dem. De gamle og ansvarlige partiene, og Frp med store visjoner og enda større handlingskraft. Frp mot røkla, og særlig mot mediene som forvrenger, lyver og latterliggjør, og som styres av venstrevridde journalister som konspirerer mot partiet. Over tid har dette også avleiret en merkverdig forståelse av hva som er gangbart i politisk debatt. Holdningen preges av en sviende hårsårhet der politiske angrep oppfattes som krenkende, også når de er helt innenfor hva som er vanlig i offentlige diskusjoner og oppgjør. Annerledeshet er blitt et dogme og et skjold.

SANDBERG vil ha det til at Norge nå er et land der potensielle terrorister får vandre fritt omkring. Det er helt feil. Selv vage forberedelser til en mulig terrorhandling straffes hardt. Politiet har et stort arsenal av metoder. Det kan derfor virke som om Frp vil ha mulighet til å internere folk på grunnlag av politiske holdninger. I så fall er det skremmende. Å beholde rettsstaten intakt er viktigere enn at Frp får oppfylt løfter som forutsetter brudd på menneskerettighetene.