Rikt om fattigdom

Provoserende og inspirerende om utvikling, både for høyre- og venstresiden.

BOK: Alle snakker varmt om å løse verdens fattigdomsproblemer, men ingen gjør noe med det.

Kanskje skyldes handlingslammelsen det banale faktum at politikken fortsatt er inndelt i ytterligheter, venstre og høyre.

I 50 år har venstresiden sverget til bistand og avskydd handel -sånn cirka nøyaktig det motsatte av høyresiden. Hva er galt med kompromisser i en sådan alvorlig stund? Eller for å stille et enda mer komplisert spørsmål: Hva om verken bistand eller handel er løsningen? Imens blir de fattige fattigere.

Feilslått

Den britiske økonomen Paul Collier, som blant annet har jobbet for Verdensbanken, er av den oppfatning at verken bistand eller handelsliberalisering i seg selv er nok til å løse problemene. Bistand fører som regel til korrupsjon.

Dessuten er midlene utilstrekkelige. Og de brukes gjerne til å finansiere borgerkriger og militærvesen.

Handel kunne under visse omstendigheter på et visst tidspunkt ha funket, men det kan se ut som om toget har gått for de verst stilte landene når det gjelder den eventyrlige veksten land som Kina og India har hatt i kjølvannet av globaliseringen.

De kommer seg ikke inn på verdensmarkedet fordi markedet er opptatt, av Kina og India, som fortsatt har billig arbeidskraft i millionvis. Det bør tilføyes at Collier ikke totalt avviser bistand eller handel som virkemidler.

HEVN: Slumbeboere i Nairobi deltok i en demonstrasjon i januar i fjor. Samme kveld ble et fattigkvarter midt i byen jevnet med jorda. Foto: MARTE MICHELET
HEVN: Slumbeboere i Nairobi deltok i en demonstrasjon i januar i fjor. Samme kveld ble et fattigkvarter midt i byen jevnet med jorda. Foto: MARTE MICHELET Vis mer

«Bunnmilliarden»

Han mener bare at de bør brukes som midler som virker. Produktivt, ikke kontraproduktivt.

Når Collier snakker om de fattige i verden, snakker han ikke om de fattige i for eksempel India. Han snakker om det han kaller «bunnmilliarden», land som har havnet i en eller flere av de fellene han skisserer; konfliktfellen, naturressursfellen, uten kystlinje og med dårlige naboer, og dårlig styresett i et lite land.

Tilfeldigvis ligger de fleste av disse landene i Afrika. Det er opplagt at borgerkrig, diktatur og manglende kystlinje er dårlig for økonomien.

Store oljeinntekter

Mer overraskende er det at naturressurser også er en forbannelse.

Forklaringen er mangesidig, men store oljeinntekter, for eksempel, fører som regel til at andre eksportvarer blir ulønnsomme.

Dessuten fører slike naturgaver ofte til at skattenivået i et land synker, som igjen fører til at de politiske kontrollmekanismene svinner hen, som igjen skaper grobunn for korrupsjon, skjev fordeling og redusert økonomisk vekst.

Rikt om fattigdom

Mange land i Afrika er ressursrike, men rikdommen kommer ikke folk flest til gode. Collier har en rekke konkrete forslag til hvordan løfte bunnmilliarden opp på et mer bærekraftig nivå. Det mest drastiske forslaget er militære intervensjoner.

Brennbare temaer

Det er følgelig noen brennbare temaer som tas opp i «De fattigste». Det mest slående med denne debattboka er Colliers overbevisende kunnskapsarsenal, stringente språkføring og argumentasjon. I bunnen av hvert poeng ligger årevis med erfaring og forskning.

Collier avviser ikke bistand fordi han synes vestlig skyldfølelse for kolonialismen er en uting, men fordi han lar løsningsforslagene styres av kald logikk og enda kjøligere tall.

Ideologier må vike til fordel for reelle resultater, mener Collier, og derfor sparker han like mye til begge sider. Venstresiden må lære seg å elske økonomisk vekst, lyder det blant annet. Det virker som om SV-utviklingsminister Erik Solheim, som har skrevet forordet til boka, ikke totalt avfeier en slik radikal omlegging av tankesettet.

Beskjedenhet

«De fattigste» er den mest utfordrende og engasjerende boka om fattigdom og utvikling på norsk i 2008, skriver forlaget på baksiden av boka. Hvorfor denne beskjedenheten?