BORTGJEMT: Ikke mange fikk med seg Cecilie Løveids opplesning under Rolf Jacobsen-dagene på Hamar i år. Her er Bragevinneren fotografert hjemme i Bergen. Foto: EIVIND SENNESET
BORTGJEMT: Ikke mange fikk med seg Cecilie Løveids opplesning under Rolf Jacobsen-dagene på Hamar i år. Her er Bragevinneren fotografert hjemme i Bergen. Foto: EIVIND SENNESETVis mer

Riktig å gi offentlig støtte til festivaler nesten uten tilskuere?

Nesten alle som satt i salen på poesifestivalen var poeter som selv skulle på scenen.

En litteraturfestival per tettsted i landet? Det får man lett inntrykk av at vi har i Norge. Ikke har det blitt færre de siste åra heller. Ingen slike festivaler er selvfinansierende. Derfor er det all grunn til å spørre: Hvor god bruk av fellesskapets midler er egentlig litteraturfestivaler?

Ikke alltid like god. I mars i år var jeg på Rolf Jacobsen-dagene på Hamar, som nå går under navnet «Skandinavisk poesifestival». Opprinnelig skulle den eminente svenske poeten Göran Sonnevi ha vært festivalpoet, men han måtte melde avbud. Inn kom i stedet Cecilie Løveid – ingen dårlig erstatning! Løveid vant kritikerprisen og Brageprisen for sin siste bok «Vandreutstillinger» (2017). Men hvor mange fikk med seg denne hyllede norske poetens opptreden?

Ikke mange. I den store salen på Hamar teater var det omkring 30 tilhørere da Løveid leste – og hvem var de? Det var praktisk talt utelukkende snakk om poetene som deltok på festivalen, samt arrangørene selv. Og meg, da. Slik kan det ikke fortsette.

Hva må gjøres? Festivalledelsen må foreta noen grep. Jeg har to forslag:

1. Samarbeid med lokale videregående skoler. Slipp elevene gratis inn på festival.

2. Prøv å få poesien ut til dit folk uansett befinner seg. Hva med puben i stedet for teateret? «Ingen på puben bryr seg om poesi», vil noen innvende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men såpass tro på poesien må arrangører av poesifestivaler ha! Kanskje er det i hvert fall ett menneske som får øynene opp for diktene. Ville ikke det være uendelig mye bedre enn null besøkende i teatersalen?

Etter å ha besøkt poesifestivalen Audiatur forrige helg, fikk jeg lyst til å legge til et tredje forslag: Look to Bergen! For der var det i hvert fall 100 tilhørere – og da var Olav. H. Hauge-rommet på Litteraturhuset i Bergen så godt som fullt.

Jeg er den første til å innrømme at poesiopplesninger kan være trå og langdryge affærer. Men Audiatur-festivalen var også vellykket rent innholdsmessig. Den viste noe av spennet i poesien, fra det lavmælte og introspektive til det ekstroverte og raljerende.

Kanskje er det umulig å kopiere festivalen i Bergen av spesifikke grunner, som at det er en større by med mange studenter? Uansett kan andre festivaler følge Audiaturs eksempel, og la festivalene bli ledsaget av bokutgivelser med dikt av poetene som deltar. I år kom nemlig fem små norskspråklige antologier i forbindelse med Audiatur, én for hvert av de nordiske landene. Alle de 20 inviterte poetene bidrar. Dette er absolutt støtteverdig litteraturformidling.

Noe slikt har heller ikke festivalen på Hamar å by på. Det beste som kan sies om den per i dag, er at ildsjelen Ole Karlsen fortsetter å utgi artikkelantologier i forbindelse med festivalen. Poeter som Cecilie Løveid, Øyvind Berg, Øyvind Rimbereid og Jo Eggen har alle blitt viet sin egen antologi. Det har også temaet «musikk og lyrikk». Det er all grunn til å applaudere disse utgivelsene. Det ville være trist om de slutter å komme ut.

Men skal de fortsatt utgis, trenger Rolf Jacobsen-dagene offentlig støtte. Og det kan vanskelig forsvares å støtte en festival som ikke når en eneste ekstern tilhører. Noe må gjøres.