HAR DET BEST I REGJERING: Setter vi oss utenfor regjeringen fratas vi muligheten til å gjennomføre i praksis en klimapolitikk som er mer ambisiøs enn Norge noen gang har hatt, og til å stadig drive politikken videre, skriver miljøminister Ola Elvestuen i denne kronikken. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
HAR DET BEST I REGJERING: Setter vi oss utenfor regjeringen fratas vi muligheten til å gjennomføre i praksis en klimapolitikk som er mer ambisiøs enn Norge noen gang har hatt, og til å stadig drive politikken videre, skriver miljøminister Ola Elvestuen i denne kronikken. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Riktig av Venstre å sitte i regjering

Ingen land kutter nok til å nå målene vi må ha for 2030.

Meninger

Samme dag som regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, presenterte FNs klimapanel sin 1,5-graders rapport. Rapporten er dramatisk lesning, og et overtydelig budskap om at alle verdens nasjoner, inkludert Norge, må gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag for å kutte våre utslipp.

Med statsbudsjettet og klimarapporten som bakteppe, er Geir Ramnefjells kommentar 9. oktober om Venstres rolle som regjeringsparti viktig. Hans beskrivelse av alvoret i klimakrisen, og de dilemmaer som finnes mellom Venstres høye ambisjoner på klimafeltet og realpolitikkens utfordringer, er betimelige.

Likevel deler jeg ikke Ramnefjells konklusjon, om at det hadde vært bedre for Venstre å stå utenfor regjeringen. Det ville fratatt oss muligheten til å gjennomføre i praksis en klimapolitikk som er mer ambisiøs enn Norge noen gang har hatt, og til å stadig drive politikken videre.

Venstre har som mål at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Ingen andre land har like ambisiøse mål for transportsektoren. Utviklingen viser at vi er på god vei til å nå målet. Norge er i særklasse det landet i verden som har høyest andel elbiler på veiene. Til nå i 2018 har mer enn 28 prosent av nye personbiler vært nullutslippsbiler. I september i år var nesten halvparten av salget av nye biler elbiler. Det blir lagt merke til internasjonalt, og flere land følger nå etter.

I budsjettforslaget legges det opp til en betydelig satsning på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Vi satser stort på jernbane og annen kollektivtransport, og sykkel og gange i de største byområdene. I budsjettforslaget for 2019 foreslår vi 26,4 mrd. kroner til jernbane og å øke bevilgningen til bymiljø- og byvekstavtalene og belønningsordningen i de ni største byområdene til 3,7 mrd. kroner. Tilskuddet til store kollektivtransportprosjekter nær dobles i 2019. Dette er blant Venstres viktigste gjennomslag i regjering.

Venstre mener næringslivet spiller en avgjørende rolle på veien mot nullutslippssamfunnet. Derfor satser vi tungt på det viktigste virkemiddelet vi har for grønn omstilling som også skaper nye arbeidsplasser: Enova. I 2017 tildelte Enova over en milliard kroner til prosjekter for å redusere klimautslippene og fremme nye løsninger i transportsektoren. Landanlegg for lading av hel- og delelektriske ferjer, helelektrisk selvkjørende containerskip og utprøving av hydrogenbusser er bare noen eksempler.

Regjeringen foreslår nå å øke overføringene til Enova med 344, 5 mill. kroner, og flytter samtidig ansvaret for Enova til klima- og miljødepartementet, slik at denne satsningen kan målrettes enda bedre mot konkrete klimakutt. Regjeringen satser også stort på forskning og utvikling av ny, miljøvennlig teknologi, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Norge er også med å legge til rette for reduserte utslipp globalt gjennom bistand til fornybar energi og teknologiutvikling som kan bidra til at utslipp reduseres i hele verden. Vi har ambisjoner om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala fangst og lagring av CO₂ i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til forprosjektering av CO₂ -fangst ved sine produksjonsanlegg. Equinor, Total og Shell har fått tilskudd til forprosjektering av transport og lager av CO₂ .

Vi jobber også internasjonalt gjennom skogsatsingen. Stans i avskoging, gjenplanting av skog og bedre utnyttelse av landarealer kan bidra med opptil en tredel av de utslippsreduksjonene verden trenger, og i år bevilger regjeringen 3.2 milliarder kroner til denne satsingen, det høyeste noensinne.

For å kutte utslippene våre raskere, er det avgjørende at miljøvennlige løsninger er de mest lønnsomme, både for folk og for bedrifter. Regjeringen har derfor siden 2013 hevet avgiftene på utslipp av klimagasser. I år er avgiften på 500 kroner per tonn CO₂ . I tillegg har en rekke unntak og fritak for avgiftene blitt opphevet. I Jeløya-plattformen varsler regjeringen at vi vil innføre en flat CO₂ -avgift for alle sektorer, som trappes gradvis opp. Dette gjelder også for landbruk og fiskeri.

Ramnefjell skriver at regjeringens framskriving av utslippskutt viser at det går for sakte. Det er selvsagt riktig. Ingen land kutter nok til å nå målene vi må ha for 2030. Men denne framskrivingen skal ikke forstås som regjeringens plan for hvordan vi skal redusere utslippene. Den viser hva som kan skje framover dersom vi kun fortsetter med den politikken som er vedtatt i dag. Venstre har selvsagt langt større ambisjoner, og vil i regjering sørge for at alle budsjettforslag fremover styrker klimasatsningen betydelig.

Forskjellen mellom hva framskrivingene for utslipp viser og hva vi kan slippe ut blir også stadig mindre. For perioden 2021-2030 er dette gapet redusert fra om lag 30 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter til knapt 19 millioner tonn. Dette er en betydelig reduksjon, og en utvikling vi må sørge for at fortsetter i årene som kommer.

Klimalovrapporteringen i årets budsjett viser nemlig at det er stort potensial for å kutte utslipp gjennom en kontinuerlig utvikling av ny politikk. Totalt har Miljødirektoratet vurdert at det er mulig å kutte ytterligere 22 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter over perioden 2021-2030. Halvparten av dette potensialet ligger i vedtatte politiske mål og ambisjoner, der nødvendige virkemidler kanskje ikke enda er på plass. Den andre halvparten vil Venstre jobbe for å realisere gjennom harde politiske prioriteringer.

For å nå de målene vi har, og unngå katastrofale klimaendringer, er det helt riktig av Venstre å sitte i regjering. Det er nemlig bare slik vi kan klare å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene i praksis. Ikke ved å snakke høyest. Men ved å jobbe målrettet, langsiktig og konkret for å skape de løsningen vi trenger, år for år, og budsjett for budsjett.