Debatt: Nav

Riktige Nav-endringer

Arbeidsavklaringspenger var i ferd med å bli en permanent ordning for mange.

STØTTER ORDNINGEN: - Det er viktig at de sosiale ordningene vi har treffer de gruppene de er ment å treffe, skriver Heidi Nordby Lunde (H) i dette innlegget til støtte for endringene i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
STØTTER ORDNINGEN: - Det er viktig at de sosiale ordningene vi har treffer de gruppene de er ment å treffe, skriver Heidi Nordby Lunde (H) i dette innlegget til støtte for endringene i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer
Meninger

Etter endringene i ordningen for arbeidsavklaringspenger har det kommet flere personlige historier om hvordan endringene slår inn i deres liv. Nylig etterlyste en Nav-bruker mer nestekjærlighet i et innlegg i Dagbladet.

Selv om det er lett å ha sympati med dem som deler sin historie, så betyr ikke det nødvendigvis at endringene er feil. Bakgrunnen for endringene var at evalueringer viste at ordningen ikke virket etter hensikten.

I stedet for å være en midlertidig inntektssikring for mennesker som har vært sykemeldt og skal tilbake i jobb, ble det innvilget så mange utvidelser at arbeidsavklaringspenger var i ferd med å bli en permanent ordning for mange. I tillegg var den i ferd med å bli en stønad for mange som ikke hadde opparbeidet seg rettigheter til for eksempel dagpenger og sykepenger gjennom å ha vært i jobb, og som derfor egentlig bare hadde rett på sosialhjelp i utgangspunktet. Dette var ikke Stortingets ønske da arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i 2010. Målgruppene for ordningen skulle være de samme, og tettere og raskere oppfølging skulle hjelpe flere raskere tilbake til arbeidslivet.

Men det skjedde ikke. Av dem som startet å motta arbeidsavklaringspenger i 2016, mottok rundt 60 prosent sykepenger to måneder tidligere. Rundt 25 prosent var tidligere registrert uten arbeid. Resten omfattet deltakere som hadde avsluttet kvalifiseringsprogrammet uten å få seg jobb, personer som hadde vært i utdanning, selvstendig næringsdrivende eller hjemmeværende. Disse kvalifiserer verken til dagpenger eller sykepenger, men skal ikke nødvendigvis inn på tiltakene til Nav for å få arbeidsavklaringspenger heller. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig inntektssikring etter sykdom, der den det gjelder enten får behandling, opptrening eller utprøving i arbeidslivet

Vi gjør dem som ordningen var ment for en bjørnetjeneste dersom Navs saksbehandlere må følge opp andre enn ordningen egentlig var ment for, og det med virkemidler som mest sannsynlig da ikke fungerer. I tillegg utvides velferdsytelser til noe de ikke var ment å være uten utredning og demokratisk behandling. Slik kan vi faktisk ikke ha det. Det er viktig at de sosiale ordningene vi har treffer de gruppene de er ment å treffe. Ellers uthuler vi ordningene slik at tiltakene ikke virker, og utreder heller ikke om det er andre ting vi kan gjøre som virker bedre.

Men det er riktig at vi etter endringene har sett en økning i antall uføre. Raskere og tettere oppfølging gir raskere avklaring. Det er ikke nestekjærlig å holde mennesker som har rett og krav på uføretrygd lengst mulig på en midlertidig ordning, når de faktisk har rett på uføretrygd.

Vi ser også en økning av dem som går over på sosialhjelp, ettersom mange som tidligere har fått forlenget ordningen uten å være nærmere en avklaring nå mister retten til dette. Det er vanlig at mange går over på sosialhjelp når den midlertidige perioden for arbeidsavklaringspengene tar slutt.

Endringene i arbeidsavklaringspenger innebar også flere utvidelser der mottakerne nå kan forsøke seg i arbeidslivet lenger, uten å miste retten til arbeidsavklaringspenger, og også få arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker i en utvidet periode. Dette gir mer trygghet for dem som trenger mer tid. Nettopp fordi det handler om mennesker, ikke milliarder, er det ikke helt uvesentlig hvordan milliardene brukes dersom vi skal sørge for gode velferdsordninger også i framtida.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.