Rimi-Hagens planer

STEIN ERIK HAGEN

får en svimlende pris for sin 20 % andel i ICA konsernet. Andelen representerer en omgjøring til kontanter av hans fortjeneste ved salget for fire år siden av Rimi-kjeden med dennes kontroll over en fjerdedel av de norske dagligvarekunder og kontroll over mange tusen arbeidsplasser i RIMIs leverandørbedrifter.

Hagen antyder i et TV-intervju at årsaken til salget er en prinsipielle uenighet med konsernets ledere, men dette kan ikke være riktig. Konsernet følger nemlig Hagens egen strategi. Forskjellen er bare den at et internasjonalt konsern har flere muligheter enn en norsk dagligvarekjede til å utnytte leverandørleddet og til å unnslippe skatt.

Da Hagen i 2000 overlot sine kunder og leverandører til ICA var han forutseende nok til å sikre seg en andel i kjøperens konsern i form av aksjer i stedet for en kontant salgssum. Derved sikret han seg også andel i den fremtidige «verdiskapning» som bare er mulig for et internasjonalt konsern. Slike konsern har de samme muligheter som nasjonale kjeder til å utnytte sitt kunde-hegemoni i kjedebutikkenes nærområder. De har imidlertid i tillegg større muligheter for å flytte dagligvareleveransene til sine egne datterbutikker i land med billig arbeidskraft.

Deres viktigste fortrinn er er imidlertid at de kan unngå skatt ved sine muligheter til å overføre sin profitt til skatteparadiser ved hjelp av ukontrollerbar intern-prising i konsernenes leverandørbedrifter i lavkostland og i deres salgsbedrifter i høyprisland.

Disse fremtidige profittmuligheter er i de siste år blitt synlige også i de internasjonale konserns aksjepriser. Dette er bakgrunnen for at det nå er blitt mulig for Hagen å realisere det mangedobbelte av hans opprinnelige papir-fortjeneste ved salget av RIMI.

HAGENS MANGE

milliarder gir ham nå en velfortjent plass i det norske finans-aristokrati, og dermed antagelig også en plass i ledelse for dettes høyborg Orkla-konsernet. Mens han smiler på veg til banken, forteller han Dagens Næringsliv at han nå er innstilt på å fortsette sin verdiskapning i ledelsen av Orkla-konsernet. Han vil her ifølge Dagens Næringsliv fortsette å «skape flere arbeidsplasser i Norge». - Det er det jeg liker og det jeg kan, sier han. Dette er sterkt for en mann som antagelig har avviklet flere arbeidsplasser enn noen annen nordmann. Han forteller at han «har bygd opp store verdier», og ingen av hans beundrere i media nevner at disse verdier består i salgsprisen for den frie adgang, som han har skaffet ICA og Ahold-konsernet, ikke bare til hegemoni-overprising av en fjerdedel av alle norske kunder, men også til utflytting av tusener av norske arbeidsplasser, og til nedleggelse av altfor mange norske lokalsamfunn.

SPØRSMÅLET

til de aksjonærer som skal velge konsernets fremtidige leder på sin generalforsamling 24. mai, er om de er villige til å ta ansvar for tilsvarende skjebne for Orklas kunder, leverandører og arbeidstakere? Er virkelig den type mangedobling av deres aksjeverdier, som Hagen lover dem, viktigere enn deres anstendighet?