Rinôcérôse

Nydelig, men sjelløst fra fransk klubbmusikks andredivisjon.

Rinôcérôse er også kjent som den franske gjengen med det trykkesterke navnet som lager klubbmusikk som et band. De er et slags rockete houseband som har gjort sine herlig syntetiske gitarriff til et varemerke. Noe som raskt kunne ført dem i gimmickgraven, og følgelig er det ikke så mye riff å spore opp på oppfølgeren til debuten fra 1999. Bandet, som foreløpig spiller i den franske klubbmusikkens annendivisjon, byr isteden på det erketypiske franske: nydelig lyd, lekre samples (Brass Construction, The Cure, Small Faces) og veldig riktige sammensatte låter: fet loop, catchy sample, sexy bass og så videre.

Wuz

Tittel: Wuz
Plateselskap: Solid/V2

Ikke helt forløsende fra Alex Gopher og co.

Det er tidvis ytterst lekkert å høre på, men etter hvert låter det også ganske sjelløst.

Wuz (årets artistnavn!) består også av noen franske annendivisjonsspillere som kan dette med deilig lyd (har franskmennene spesialbygde studioer?). Alex Gopher tar med seg passe ukjente Demon og byr på, vel, akkurat det samme som som Rinôcérôse. Sexy fransk klubbmusikk hvor alt er så lekkert, så lekkert, men som likevel ender opp låtende ganske hult.

Er «trendy restaurantmusikk» din greie, så har du i det minste to klare vinnere her.