Ring Spetalen, Erna!

Påtroppende statsminister Erna Solberg bør ta en telefon til Øystein Stray Spetalen denne uka. Investoren og milliardæren bør bli Norges første oljefondsminister.

VIL HA SPETALEN SOM OLJESTATSRÅD: «Er det ikke på tide at vi får en mer demokratisk forvaltning av vår felles formue? Selvfølgelig kan vi ikke ha et offentlig seminar om alt oljefondet skal investere i. Selvfølgelig må forvaltningen av oljefondet overlates til proffer. Men et minstekrav er at vi bytter ut Slyngstad med en egen statsråd med ansvar for oljefondet», skriver Kristjánsson. Foto: Håkon Eikesdal
VIL HA SPETALEN SOM OLJESTATSRÅD: «Er det ikke på tide at vi får en mer demokratisk forvaltning av vår felles formue? Selvfølgelig kan vi ikke ha et offentlig seminar om alt oljefondet skal investere i. Selvfølgelig må forvaltningen av oljefondet overlates til proffer. Men et minstekrav er at vi bytter ut Slyngstad med en egen statsråd med ansvar for oljefondet», skriver Kristjánsson. Foto: Håkon EikesdalVis mer
Debattinnlegg

Norge har borgerlig flertall. Blant de blås tilhengere finnes det en mann som på en glimrende måte kan bekle jobben som oljefondsminister. Han heter Øystein Stray Spetalen. Spetalen er mannen som kan bringe politikken inn i forvaltningen av oljeformuen. Ikke bare er han en dreven investor med vel så stor kompetanse som dagens proffe fondsforvaltere. Men han har også en politisk refleksjon rundt hvordan vår felles formue forvaltes.

En stadig større del av framtida vår investeres på børs. I skrivende stund står det 4397 milliarder kroner i Statens Pensjonsfond Utland, det som på folkemunne er best kjent som oljefondet. 4397 milliarder kroner er mye penger. Så mye at det knapt er mulig for folk å begripe. Men for å gi en liten pekepinn: Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Oljefondet investerer over hele verden, for det meste i aksjer. Aksjer er det som gir høyest avkastning. Men aksjer gir også høyest risiko. I 2007, like før den mest alvorlige krisen på finansmarkedene på åtti år, økte finansminister Kristin Halvorsen aksjeandelen i oljefondet fra førti til seksti prosent. Med SV ved roret styrte Norge stadig mer av vår felles formue ut på børs. Så kom krisen. På to år tapte Norge 800 milliarder kroner. Oljefondet blødde penger. Før markedene steg igjen, og pengene ble tjent inn på ny. Nå er fondet større enn noensinne.

Logikken bak satsingen på aksjer er et mantra som grenser til det religiøse: Bare man investerer på lang nok sikt, vil markedet alltid stige til slutt. Aksjemarkedet har overlevd børskrakk, to verdenskriger, IT-boble, boligboble, finanskrise - kort fortalt alt verden har kastet mot det. Så hvorfor skal det slutte å stige nå? Så lenge du har is i magen, vil markedet alltid begynne å stige igjen. Verden går framover. Uansett. Det er som man skulle tro oljefondspolitikken var laget av den svenske rapperen Timbuktu: /För det ordnar sig, det gör det alltid/jo, det löser sig, så brukar allt bli/det kommer fixa sig till slut/. Men hva om det ikke ordner seg? Hva om vi taper alt? Eller om vi trenger pengene akkurat når markedene ligger nede? Hva gjør vi da? I det lange løp stiger aksjemarkedet alltid. Ja, men i det lange løp er vi alle døde, for å sitere den britiske økonomen John Maynard Keynes.

Selv prøvde jeg meg denne vinteren tolv uker som aksjespekulant på heltid. Jeg satset 20 000 kroner jeg hadde fått i støtte fra Fritt Ord. Det var sabla gøy. Men det var også en berg-og-dal-bane. Aksjemarkedet svinger. Og det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor. Selv ikke proffene klarer det. Wall Street Journal gjennomførte i 1988 et forsøk der avisas ansatte kastet dart på børssidene med bind for øynene. I konkurranse med proffe meklere vant dartkasterne med bind for øynene 39 av 100 ganger. Det er derfor de aller færreste av oss gambler med morsarven på børs. Risikoen er for stor. Men vår felles arv lar vi altså myndighetene gamble med. Det er et paradoks at et system så uforutsigbart at det grenser til pengespill er det den norske staten satser hovedvekten av mine og dine pensjoner i. Det skumle er likevel ikke at vi satser på aksjer, men at så å si ingen snakker om det. Forvaltningen av oljefondet utføres av ansiktsløse byråkrater, og skjer nær sagt i det skjulte. De færreste fikk med seg at aksjeandelen i oljefondet ble økt i 2007. Vi snakker om en beslutning med stor betydning for vår økonomiske framtid, som gikk de fleste av oss hus forbi.Styringen av oljefondet gir enorm makt. Oljefond-sjef Yngve Slyngstad, en mann de færreste vet hvem er, er kåret til verdens tredje mektigste offentlige investor. I 2013 eier oljefondet 1,2 prosent av alle aksjene i hele verden. Vi eier i 8000 selskaper i over 70 land, selskaper og land mange nordmenn ikke har hørt om. Visste du for eksempel at den norske staten eier en liten del av den italienske fotballklubben Juventus? Eller en andel av Coca-Cola i Japan? Har vi egentlig noen aning om hva vi eier og hvorfor vi gjør det? Det er våre penger som gir Slyngstad makt. Er det ikke på tide at vi får en mer demokratisk forvaltning av vår felles formue? Selvfølgelig kan vi ikke ha et offentlig seminar om alt oljefondet skal investere i. Selvfølgelig må forvaltningen av oljefondet overlates til proffer. Men et minstekrav er at vi bytter ut Slyngstad med en egen statsråd med ansvar for oljefondet. En slik statsråd, med sete i Finansdepartementet, vil gi forvaltningen av vår felles formue et offentlig ansikt. En slik statsråd kan løfte debatten om hvor mye av sparepengene våre vi vil ha i aksjer, og hvor mye vi vil investere andre steder. En slik statsråd kan løfte debatten om vi skal bruke oljefondet for å oppnå politiske mål som lavere klimagassutslipp og fattigdomsreduksjon, eller om vi bare skal makse vår egen fortjeneste. Og en slik statsråd kan sette oljefondets etiske regler på dagsorden.

Det handler ikke om at vi skal være snillest mulig. Det handler om at alle eiere vil ha kontroll med det de eier. Hvorfor skal det norske folk være annerledes? Skal ikke vi også få ha en mening om hvor pengene våre brukes? Turbokapitalisten Spetalen er en klar kritiker av dagens investeringsstrategi. Spetalen, som selv har blitt rik på aksjemarkedet, mener Norge får for lite igjen for sine investeringer. Målet om fire prosent avkastning har over lang tid ikke blitt nådd. Spetalen mener det er mer å hente for Norge om man satser målrettet på investeringer i infrastruktur og teknologi her hjemme. I et intervju med Nettavisen nylig stilte Spetalen følgende spørsmål:«Det at staten gjennom oljefondet eier aksjer for milliarder i Formel 1-sirkuset og skal selge arvesølvet som EWOS var i Cermaq, er trist. Hvorfor skal den norske stat eie aksjer i Formel-1?»

Det er et spørsmål nordmenn flest fortjener et svar på. Og Spetalen er mannen som kan stille det fra jobben som ny oljefondsminister. Poenget er ikke å snu opp ned på statens oljefondspolitikk. Poenget er å få tilbake politisk kontroll over forvaltningen av pengesekken. Det er vår felles formue som forvaltes av Statens Pensjonsfond Utland. Da er det minste vi kan forvente er at den skal forvaltes av en statsråd, ikke av ansiktsløse byråkrater.

Les intervju med Kristjánsson her: Testet livet som aksjespekulant - Jeg ble helt avhengig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.