Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Riksrettstiltalen mot Trump

Rir høyt på borgerkrigen

At Donald Trump stilles for riksrett er dårlige nyheter for Amerika. Og paradoksalt nok, kanskje også for demokratene, skriver Morten Strand.

PEKER PÅ SINE FIENDER: Donald Trump er stilt for riksrett. Men han rir høyt på sin selvrettferdige hest. Video: CNN Vis mer
Kommentar

Ingenting er tilsynelatende så opphissende for USAs 45. president som utsiktene til en real slåsskamp. Uten hansker, uten regler, på tørre møkka. Da er Donald Trump på sitt beste, på sitt mest uforutsigbare. Da er USAs president seg selv, og - for oss som er mer eller mindre tvunget til å se på - seg selv lik. Da er det eventyr-universets gale konge som er ute og rir i fri dressur. Og i virkeligheten.

Nå - som det uunngåelige er en realitet - hylles Trump av sine egne som en Kristus-skikkelse, som en mann helt uten sidestykke, som en som er helt urettmessig forfulgt. I den opphetete debatten før avstemningen i går kveld sa den republikanske representanten fra Georgia, Barry Loudermilk, at selv Jesus ble innrømmet retten til å møte sine anklagere, mens varsleren som først varslet om telefonsamtalen med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj 25. juni, ennå ikke er kjent.

- Under den skueprosessen ga Pontius Pilatus flere rettigheter til Jesus enn det demokratene har gitt til presidenten i denne prosessen, sa Loudermilk. Og ga Trump - av alle mennesker - Jesus-proporsjoner. I hvert fall for den republikanske menigheten.

RIKSRETT: USA-ekspert Hilmar Mjelde er ikke overrasket over at president Donald Trump nå blir stilt for riksrett, og sammenligner det men en fotballkamp der man får resultatet før man ser kampen. Nå tror eksperten på gjenvalg for den tidligere realitystjernen. Video: Delebekk/Røssland Vis mer

For demokratene var riksrettstiltalen mot Trump til slutt uunngåelig. Lederen av Representantenes hus Nancy Pelosi, som ledet an da det ble reist riksrettstiltale mot presidenten, har bare motvillig kommet til den konklusjonen at det ikke var noen vei utenom. «Han ga oss ikke noe annet valg», har hun sagt om prosessen. For det var grenser for hvor mye demokratene kunne akseptere av en uendelighet av åpne løgner, av åpen rasisme, av klimafornektelse, og av en utenrikspolitikk drevet av en ustabil mann etter innfallsmetoden. Demokratene var tvunget til å sette ned foten, på en måte mer av moralske, enn av politiske grunner.

Nå er det verken løgnene, rasismen, klimafornektelsen eller utenrikspolitikken, som førte til tiltalen mot presidenten. Men det faktum at han brukte sitt embete til å prøve å grave fram dritt mot tidligere visepresident Joe Biden, som er en sannsynlig demokratisk kandidat til presidentvalget om mindre enn et år. At han ville bruke en fremmed stat til å påvirke neste års presidentvalg. Høringene i Representantenes hus i november gjorde det klart at Trump holdt tilbake nesten 400 millioner dollar til Ukraina fordi han ville ha Ukrainas president Zelenskyj til offentlig å erklære at Ukraina ville etterforske Bidens sønn Hunter for korrupsjon, og om Ukraina prøvde å påvirke det amerikanske valget i 2016, til fordel for Trumps utfordrer Hillary Clinton.

Utfallet av dette amerikanske dramaet er likevel gitt. Trump har med sitt provoserende og splittende vesen greid å bygge en forsvarsmur som binder republikanerne til ham. Det er bare tre år - og likevel en evighet -siden Trump ble sverget inn som president. Da sto den tidligere republikanske presidenten George W. Bush ved siden av Hillary Clinton under seremonien. Og etter at Trump var ferdig med sin innsettelsestale kommenterte Bush talen på denne måten til Clinton: «Vel, det var noe sinnssykt dritt».

Det var likevel bare et forsiktig preludium til alt det vi siden var vært vitne til. Grunnen under Trump vil likevel ikke svikte, i hvert fall ikke i denne omgang. Når Senatet i januar skal stemme over de to tiltalepunktene, om han misbrukte sitt embete for egen politisk vinning, og om han hindret Kongressen i å etterforske det, så vil han bli frifunnet. Selv med noen republikanske avhoppere, så er man langt fra det to tredels flertallet i Senatet som er nødvendig for å få Trump dømt fra sitt embete.

Dermed er Trump igjen i sin yndlingsrolle. For i tillegg til sin rolle som slåsskjempen, så er han nå også utfordreren. Selv om han er president, så er han mannen som overlevde «den veldig, veldig urettferdige hekseprosessen» mot ham. Han utøver en slags motmakt fra Det hvite hus.

Dessuten så er det langt fra gitt at Trump taper valget til neste år. Meningsmålinger sier at nesten halvparten av amerikanerne vil ha ham stilt, og dømt, i riksrett. Men han har fortsatt sin lojale tilhengerskare på nesten 40 prosent. Dessuten så ser han ut til å bli hjulpet av gode økonomiske prognoser, med lav arbeidsledighet, og utsiktene til å dra i land en handelsavtale med Kina, etter først å ha svekket økonomien med sin handelskrig.

USA nærmer seg borgerkrigsliknende tilstander, mener amerikanske analytikere. Det passer én mann mer enn noen andre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media