Risikabel allianse

Vennskapet mellom de militære og Mursi-motstanderne på Tahrir-plassen og andre steder i Egypt kan bli kortvarig.

JUBEL: Kvinner viser seiertegnet på Tahrir-plassen i den egyptiske hovedstaden Kairo. Men gleden kan bli kortvarig. Foto: EPA/ANDRE PAIN/NTB Scanpix
JUBEL: Kvinner viser seiertegnet på Tahrir-plassen i den egyptiske hovedstaden Kairo. Men gleden kan bli kortvarig. Foto: EPA/ANDRE PAIN/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

I dag er alt bare fryd og gammen. Men ser man på det totale bildet, er det ikke så vanskelig å oppdage at den nyutnevnte midlertidige presidenten, Adli Mansour, bare er en gallionsfigur og at det er forsvarsminister og forsvarssjef Abdul Fattah al-Sisi som er den sterke mann. Og under ham sitter generaler og oberster med stor makt og innflytelse.

DET VILLE VÆRE svært overraskende om det ikke blir verbale sammenstøt mellom liberale krefter og de militære når grunnloven, som nå er satt ut av spill, blir revidert. De militære har alltid hatt mye makt gjennom grunnloven, og var det noe president Mursi ikke torde å røre, var det de væpnede styrker, selv om han avsatte noen generaler. Gjennom grunnloven hadde forsvarsmakta selvstyre på en rekke områder, og den sivile politiske ledelsen kunne ikke blande seg inn i dens interne anliggender. De militære fortsatte å ha egne domstoler, som de hadde under Hosni Mubaraks diktatur, og ingen hadde innsyn i deres økonomiske forhold. Det er ikke så rart, i og med at de militære har kontroll over rundt 40 prosent av Egypts økonomi.

FOLK SOM fredsprisvinner Mohamed ElBaradei, som er leder for den nå så innflytelsesrike nasjonale redningsfronten, vil ikke kunne se seg sjøl i øynene om han ikke prøver å minske generalenes makt når grunnloven skal revideres. Det samme gjelder en lang rekke andre framtredende egyptiske politikere. Men er det noen som tror at de militære vil gi fra seg den posisjonen de har hatt siden kuppet mot Kong Farouk i 1952?

Kanskje håper man, men de fleste er nok realister. Uansett hvor mye demokrati som blir innført i Egypt, vil de militære trolig i lang tid framover sitte med den virkelige makta. Det kan bli et skinndemokrati, og det kan kanskje fungere. Men de framskrittsvennlige delene av opposisjonen er i hvert fall nødt til å vise at de tar en kamp med generalene - før de eventuelt kapitulerer.

SÅ GJENSTÅR DET å se hva massene på Tahrir-plassen sier hvis noe slikt inntreffer. Da er det ikke sikkert at militærhelikoptre vil fly lavt over plassen og kaste egyptiske flagg for å vise sin støtte. Og slåss en demonstrant med en soldat på bakken, kan vedkommende bli stilt for en militær domstol.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.