HATETS VUGGE: Håvard Bustnes sterke dokumentarfilm om ekstremistene i Gyllent Daggry i Hellas vises på Human-festivalen i Oslo og på Kosmorama-festivalen i Trondheim nå. Vis mer Vis mer

FILM

Risikabel nærkontakt med ekstremister

Norske dokumentarfilmer om vår tids hatmiljøer.

Kommentar
ULMENDE HAT: Under fernissen av gresk demokrati og ferieidyll finnes andre strømninger i det høyreekstreme partiet Gyllent daggry.
ULMENDE HAT: Under fernissen av gresk demokrati og ferieidyll finnes andre strømninger i det høyreekstreme partiet Gyllent daggry. Vis mer

Årets dokumentarfilmfestival Human, som pågår i Oslo nå, gir et innblikk i enkelte filmmakeres risikable arbeidsmiljø, for å si det forsiktig. Noen trekkes til prosjekter som er alt annet enn feelgood; noen trekker oss seere inn i situasjoner og forsamlinger vi helst ikke vil inn i, men som vi ikke desto mindre bør få innblikk i. Ekstremistmiljøer, lukkede fora og ekkokamre i behov for flombelysning og utlufting.

Filmene fra ekstremistmiljøene bærer i seg et dilemma. Er de utstillingsvinduer, propaganda og rekrutteringsmateriale for farlige holdninger satt ut i praksis? Er de viktige avsløringer av tankegods og handlinger hinsides demokratiske verdier? Spørsmålene skal luftes i paneldebatter under festivalen. De norske deltakerne står bak filmer som «Den norske islamisten» (Ulrik Imtiaz Rolfsen og Adel Khan Farooq), «Hatets vugge» (Håvard Bustnes og Christian Falch), «Exit» (Eirin Gjørv), «Dugma – The Button» (Pål Salahdin Refsdal).

Utenfor festivalen, men likevel aktuell, er Deeyah Khans «White Right: Meeting the Enemy», som vises på NRK i disse dager. Norsk-britiske Deeyah Khan oppsøkte et rufsete galleri av høyreekstremister og hvite rasister i USA, blant dem som deltok i «Unite the Right»-marsjen i Charlottesville i fjor, der en nynazist kjørte ned og drepte en motdemonstrant.

I samme gate, på et annet kontinent, oppsøkte Håvard Bustnes kvinner i ytterkanten av det greske høyreekstreme partiet Gyllent Daggry. Filmen «Hatets vugge» («Golden Dawn Girls») følger partiet fra 2012, da hele ledelsen og flere parlamentsmedlemmer ble fengslet for kriminell virksomhet, og til braksuksessen ved det greske valget i 2015 da partiet fikk 17 representanter i parlamentet.

Da mennene ble buret inne, blant annet for mord, overfall, utpressing og hvitvasking av penger, måtte kvinnene i deres nærhet overta. Håvard Bustnes har fått nærkontakt med tre sentrale damer; en datter, en kone og en mor til de fengslede. Selv om Gyllent Daggry ikke akkurat er kjent for likestilling og kjønnskvotering, trer disse kvinnene fram på arenaen som sterke målbærere av partiets nynazistiske ideologi.

I et annet tankesett, men med samme styrke i overbevisningen, befinner Ulrik Imtiaz Rolfsen og Pål Salahdin Refsdal seg blant muslimske jihadister, i henholdsvis «Den norske islamisten» og «The Button». Disse norske filmene, og flere av de utenlandske filmene i festivalens omfangsrike program, gir et innblikk i strømninger som er i ferd med å vokse seg sterkere både i Europa og i USA.

Det er 10. gang Human-festivalen avvikles i Oslo. Den har est ut i omfang – et tydelig signal om dokumentarfilmens stadig viktigere posisjon.