Risikere å dø i ventekø?

PASIENTRETTIGHETER: Etter pasientrettighetsloven skal pasienten ha nødvendig helsehjelp innen den tid faglig forsvarlighet krever det. Dette gir pasientene en individuell frist for nødvendig helsehjelp. Fristen vil variere fra pasient til pasient og fra sykdomstilfelle til sykdomstilfelle.

Fristen praktiseres imidlertid ulikt fra sykehus til sykehus og fra region til region i landet – for like sykdomstilfeller. Hofteslitasje med innsetting av protese kan være et eksempel. Ved Ullevål Universitetssykehus er ventetiden i snitt satt til i alt 52 uker (!), ved Sykehuset Innlandet Tynset til 6 uker. Ved private sykehus kan man få gjort innsetting av hofteprotese hurtigere enn på Tynset. Hva er så faglig forsvarlig ventetid på Ullevål og ikke forsvarlig på Tynset? Finnes det en norm for hva som er faglig forsvarlig?

DET ER FORUNDERLIG at leger i offentlige sykehus ikke på en klarere måte står fram og peker på lovteksten. Det er legen som har monopol på hva som er «faglig forsvarlig». Begrensningene er få: Pasienten må ha nytte av hjelpen og den må ikke være urimelig dyr. Da vil legevurderingen stå over synspunktene fra direktøren og økonomisjefen – og over statsrådens taler. Skal dette endres, må man i tilfelle endre pasientrettighetsloven og be leger om bare å prioritere «så godt de kan» innenfor rammen av det som til enhver tid bevilges av Stortinget. Det blir en annen skål. I dag ser det derimot ut til at flere leger er «kjøpt» av en krevende lovtekst, av en streng direktør.

PROBLEMSTILLINGEN er senest aktualisert i forbindelse med krav om økonomiske nedskjæringer ved Ullevål Universitetssykehus og ved Universitetssykehuset Nord-Norge. En tillitsvalgt lege uttaler han er redd for at «ventekøene nå kan bli så lange at pasientene risikerer å dø mens de står i kø». Nei. Dette er ikke i samsvar med pasientrettighetsloven. Leger har etter pasientrettighetsloven ansvar for å unngå denne situasjonen – helseministeren eller sykehusdirektøren har ikke dette ansvaret.

DET ER VIKTIG å be legeforeningen og departementet om å fortsette drøftingen av forsvarlighetskravet i pasientrettighetsloven opp mot kravet om økonomiske nedskjæringer. Drøftingen må også settes opp mot bl.a. standarder til forsvarlighet når det gjelder legers fastsettelse av ventetider generelt, fra landsende til landsende. I motsatt fall blir vi sittende med den flaue smaken av utvannet legeetikk.