Risiko og dramatikk

«Før var det farlig å bade en halvtime etter at man hadde spist. I dag blir småjenter voldtatt når de bader alene.»

Slik innledes siste nummer av ARR, idéhistorisk tidsskrift, som er viet temaet risiko. Dialektikken i begrepsparet risiko og sikkerhet påpekes. «Jo sikrere bilene blir, jo fortere kjører vi.»

  • Tidsskriftet Samtiden gjorde kort prosess og tømte uttrykket «Risikosamfunn» for mening i «Institutt for begrepstømming». ARR har satt seg fore å gjøre det motsatte: «Belyse samtiden ved å gi begrepet «Risikosamfunn» en utvidet og tverrfaglig betydning.»

Sosiologiprofessor Ulrich Beck, som besøkte Oslo sist uke, hevder at politikken må gjenoppfinnes i risikosamfunnet. I artikkelen «Subpolitikk på norsk» skildres politisk strid, som oppstår utenfor tradisjonelle institusjoner. Eksempel: gasskraftverkkampen.

  • Årsaken til at en avis ønsker å sette ytterligere fokus på kriminaljournalistikken, sier seg selv. I den sammenheng er det interessant å lese Espen Schaanings artikkel «Sjelssikring. Om konstruksjonen av den farlige forbryter», hvor han ser på strafferett i et historisk perspektiv, med fokus på sikring. Sist, men ikke minst, må det nevnes at man i dette nummeret av ARR også får andre del av Kjetil Jakobsens artikkel om risikotematikken i Dag Solstads «T. Singer».
  • Film og teater er tema i siste nummer av litteraturtidsskriftet Vinduet, som også foreligger i disse dager. Særlig når det gjelder film (men også i noen tilfeller teater) er vi opptatt av skuespillerne og regissørene - ikke manusforfatterne. Denne skjevheten forsøker Vinduet å gjøre noe med. De bringer intervjuer med Jonny Halberg, som skrev manus til suksessfilmen «Budbringeren» (sammen med Pål Sletaune), og danske Mogens Rukov, manusforfatter av blant annet dogmefilmen «Festen». Med eneste forhåndskunnskap om Rukov: å ha kjent hårene reise seg på ryggen og magen bølge seg i kvalme da jeg så «Festen», var det fremdeles noe fryktinngytende ved å lese resultatet av møtet mellom Nikolaj Frobenius og Rukov.
  • Hver gang jeg får et nytt nummer av disse tidsskriftene, slår det meg hvor lange artiklene er. Hver gang lurer jeg på hvor mye jeg kommer til å lese. Og hver gang blir jeg like positivt overrasket over hvor mye det gir - å ha brukt tida på å lese en hel, lang tidsskriftartikkel.