Risiko, stress og informasjon

Er det etisk riktig å gi informasjon om risiko? De negative konsekvensene kan bli store. Spørsmålet er relevant i forbindelse med radioaktivitet - og ved terrorangrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VI LEVER I ET informasjonssamfunn som bombarderer oss med stadig mer fakta om hvilke risikofaktorer vi er omgitt av og hvilke helsemessige konsekvenser disse kan få. Samtidig er den vitenskapelige kunnskapen som danner grunnlaget for disse «fakta» ofte usikker eller kontroversiell. Eksperter kan bli frustrerte over hva de oppfatter som overdreven og ubegrunnet redsel blant befolkningen. Spesielt blir reaksjoner på strålingsrisiko stadig ansett som overdrevne, særlig i forhold til at disse reaksjonene ofte har store sosiale og økonomiske konsekvenser. I USA er det estimert at kostnadene ved å unngå strålingsrelaterte dødsfall ligger på mer enn 10 millioner dollar per reddet menneskeliv. Man kan sette spørsmålstegn ved om det er riktig å informere om alle mulige risikomomenter ved terrortrussel, atomkraft, eller andre typer risikorelaterte teknologier.

DET ER INTERESSANT å se nærmere på effektene av informasjonsstrategiene rundt Tsjernobyl-ulykken i 1986. Allerede 5 år etter ulykken konkluderte Det internasjonale atomenergibyrådet med at de største helsekonsekvensene av ulykken var forbundet med sosiale og psykologiske faktorer. De påpekte at stress og en stort sett «irrasjonell» frykt for radioaktivitet i befolkingen hadde forårsaket langt mer skade enn helseeffekter som direkte følge av stråling. 20 år senere er konklusjonen fra de fleste internasjonale strålevernsorganisasjoner omtrent det samme: bortsett fra en stor og tydelig økning i kreft i skjoldbruskkjertelen blant barn og unge, kan det ikke dokumenteres økt kreftfare, fødselsdefekter eller misdannelser i eksponerte befolkinger. I Ukraina, Russland og Belarus ble 350.000 forflyttet og 5 millioner bor i kontaminerte områder. En studie publisert av FN og WHO i 2002 viser at nivåene av alkoholisme, røyking, arbeidsledighet og stress blant disse menneskene er høye, og at dette er koblet til høy forekomst av hjerteinfarkt, anemi, AIDS og en rekke stressrelaterte sykdommer. For både den evakuerte befolkningen og dem som bor i kontaminerte områder, ser det ut til at man har en mye større sjanse til å dø av stressrelatert hjerteinfarkt, enn fra strålingen selv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer