Rist laus!

Fantefrekt og fantastisk.

CD: Med jevne mellomrom dukker det opp skiver som er så originale, så unike og så spinnville , at de for et øyeblikk pensler musikkhistorien inn på et nytt spor. Siden 2000 har blant annet The Streets, Dizzee Rascal, M.I.A sauset sammen sjangre og skapt nye lydbilder, og nå er det Baltimore-gutta i Spank Rock sin tur til å filleriste musikkonvensjonene litt. For å si det med nå glemte Jorun Stiansen: «YOYOYOYOYO» er heilt sinnssyk!

Spissfindige sexrim

Rapper Naeem Juman og produsent Alex «Armani XXXchange» Epton fant nemlig ut at de hadde lyst til å slenge absolutt alle inspirasjonskildene sine inn på én plate. Naeem digger politiske rappere som Mos Def og Dead Prez, men også sexfikserte småpornofolk som 2 Live Crew og Too Short. Resultatet er politiserte og spissfindige sexrim som ville fått enhver Big Brother-deltaker til å rødme.

Lært fra mesterne

Alex har på sin side gått knottskrueskolen hos mesterne - han vært læregutt hos det glitrende elektroniske produsentteamet DFA. Og som ektefødte Baltimore-gutter, er de selvfølgelig flasket opp på den lokale musikksjangeren Baltimore Club - hard, simplistisk, Miami Bass-inspirert og G-streng-fiksert klubbmusikk.

Som ekte kjærlighet

Dermed har «YOYOYOYOYO» blitt fullstendig uforutsigbar og totalt avhengighetsdannende. Den strålende titulerte «Rick Rubin» har en superfengende hardhausbeat og en synthlinje som høres ut som den er knabbet fra et Fisher-Price-leketøy. «Sweet Talk» begynner som old school-klingende og Prince-funky partyrap, men bryter plutselig tvert om, og ender i sukkersøtnaivistisk jentekoring. Sannsynligvis er det guttas forsøk på å beskrive ekte kjærlighet: det begynner med slaskete og rumpeklaskende seksuell tiltrekning, og ender i «Sweet Talk».